Elklagenemnda er en tvistebehandlingsordning som behandler klager fra private strømkunder mot nettselskaper og kraftleverandører. Nemnda utgjør landets eneste klagenemnd for strømkunder og behandler tvister av privatrettslig art som springer ut av kontrakter mellom forbrukere og energiselskaper. Saksbehandlingen i Elklagenemnda er gratis for forbrukerne.

Nemnda behandler blant annet saker som gjelder tvist om strømavtale, feil i avregning av strømforbruk, leverandørskifte, stenging av strøm, samt spørsmål om tilknytningsavgifter og anleggsbidrag. Elklagenemnda er opprettet etter avtale mellom Fornybar Norge (tidligere Energi Norge) og Forbrukerrådet.

Historikk og etablering

Elklagenemnda ble opprettet i 1991 som en konsekvens av at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) setter som konsesjonsvilkår at energiselskaper må være tilknyttet en godkjent bransjenemnd. Den opprinnelige avtalen ble inngått mellom Norges Energiverkforbund (senere Energibedriftenes landsforening, EBL) og Forbrukerrådet.

Dagens ordning ble etablert i 2007 etter en ny avtale inngått mellom Energibedriftenes landsforening og Forbrukerrådet, som også ble tiltrådt av KS Bedrift. Energibedriftenes landsforening har senere endret navn til Energi Norge, og fra 1. januar 2023 til Fornybar Norge. Nemndsordningen har sitt grunnlag i en avtale datert 29. januar 2007.

Elklagenemnda er godkjent av Barne- og familiedepartementet som klageorgan for forbrukere etter lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker (godkjenningsloven).

Hvem kan klage til Elklagenemnda

Elklagenemnda behandler klager fra forbrukere mot energiselskaper. Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Nemnda behandler også klager fra andre kunder, herunder sameier og borettslag, forutsatt at de ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Næringsdrivende har ingen klagerett hos Elklagenemnda og henvises i stedet til det ordinære rettsapparatet.

Med energiselskap menes kraftleverandør eller netteier. Selskapet må være tilknyttet nemnda for å kunne klages inn. En oversikt over tilknyttede selskaper finnes på Elklagenemndas nettside.

Hva kan det klages på

Elklagenemnda behandler klager som gjelder levering eller overføring av elektrisk energi basert på avtaler mellom forbruker og energiselskap, samt tilknytning til distribusjonsnettet. I tillegg kan nemnda behandle saker om fjernvarme eller annen energileveranse enn elektrisitet, men dette forutsetter at både forbrukeren og energiselskapet er enige om det.

Typiske sakstyper som behandles i nemnda omfatter:

Forhold ved inngåelse av avtaler og om avtalevilkårene er oppfylt, gjennomføring av leverandørbytter, spørsmål om strømforbruket er korrekt og om mulig feil ved måleutstyret, samt stipulering og fakturering av kraftleveranse. Videre behandles saker om fakturering av nettleie, spørsmål om leveringsplikt, stenging av strøm og gjenåpning av anlegg. Nemnda tar også stilling til ansvarsforhold i forbindelse med avbrudd og spenningsvariasjoner hvor kunden har hatt økonomisk tap eller fått skade på elektrisk utstyr, samt spørsmål om tilknytningsavgift til strømnettet, anleggsbidrag og fremføring og plassering av strømnett, stolper og trafoer.

Elklagenemnda behandler ikke saker som gjelder rene prisspørsmål og salgstariffer, med mindre kunden mener å ha fått en annen pris enn det som var avtalt med selskapet. Nemnda behandler heller ikke klager som gjelder selskaper som formidler strømavtaler mellom forbrukerkunder og energiselskap, eller spørsmål om dekning av partenes utgifter til advokatbistand.

Organisering og sammensetning

Elklagenemnda består av én leder og fire medlemmer. Nemnda ledes av en uavhengig jurist. De øvrige medlemmene består av to representanter oppnevnt av Forbrukerrådet og to representanter oppnevnt av energiselskapene gjennom Fornybar Norge.

Medlemmene oppnevnes for to år og kan forlenges for inntil to år av gangen. Nemndas leder og nestleder oppnevnes av avtalepartene i fellesskap.

Per nyeste informasjon er sammensetningen slik: Leder er Ragnar Lindefjeld fra Borgarting lagmannsrett, med Einar Kaspersen fra Borgarting lagmannsrett som stedfortreder. Medlemmene fra Forbrukerrådet er Thomas Iversen og Gustav Norman. Medlemmene fra energiselskapene er Jon Aadland fra BKK AS og Lars Lima fra Lyse Energi AS, med Gry Pedersen fra Hålogaland Kraft Nett AS og Susanne Grue Holberg fra Tensio TN AS som varamedlemmer.

Sekretariatet

Elklagenemndas sekretariat tar imot klager og gir veiledning til forbrukeren i forbindelse med klagebehandlingen. Sekretariatet skal ha en nøytral og uhildet stilling og skal påse at sakene blir så godt opplyst som mulig fra begge parter før nemnda behandler saken.

Sekretariatets saksbehandlere veileder klageren i klagesaken og innhenter eventuelle manglende opplysninger som nemnda trenger for å treffe en avgjørelse. Når saken anses tilstrekkelig opplyst, plasseres den i køen for muntlig nemndsbehandling.

Vilkår for klagebehandling

For å ha klagerett må man først ha forsøkt å løse saken direkte med energiselskapet. Dersom enighet ikke oppnås, eller hvis man ikke får svar innen rimelig tid, kan saken bringes inn for Elklagenemndas sekretariat.

Det er viktig at klagen inngis innen ett år etter første skriftlige klage til motparten. Dersom fristen oversittes, kan sekretariatet avvise klagen.

Saken kan ikke være under behandling eller ha blitt behandlet i andre klageorganer eller domstoler. Forliksrådet regnes i denne sammenhengen som domstol. Klagen må avvises dersom rettsspørsmålet allerede har blitt avgjort eller er brakt inn til behandling et annet sted.

Avvisningsgrunner

Elklagenemnda kan avvise en klage dersom:

Klager ikke har forsøkt å løse saken direkte med motparten, klagen er useriøs og grunnløs, saken er under behandling eller har blitt behandlet av et innmeldt klageorgan eller av domstol, fristen for å klage er oversittet, saken ikke lar seg behandle uten at dette i særlig grad går utover klageorganets effektivitet, klagen gjelder rene prisspørsmål og salgstariffer, klagen gjelder et selskap som formidler strømavtaler mellom forbrukerkunder og energiselskap, klagen gjelder spørsmål om dekning av partenes utgifter til advokatbistand, eller klagen gjelder næringsdrivende virksomhet.

Saksbehandling

For å sende inn en klage fyller man ut klageskjemaet i klageportalen på Elklagenemndas nettside og legger ved all relevant dokumentasjon. Når klagen sendes inn, mottas den i sekretariatet.

Sekretariatets saksbehandlere veileder klageren og innhenter eventuelle manglende opplysninger. Når saken anses tilstrekkelig opplyst, plasseres den i køen for muntlig nemndsbehandling. Klageren varsles når klagen skal nemndsbehandles.

En klager kan få saken sin behandlet selv om motparten ikke har inngitt tilsvar i saken.

Nemnda avholder hyppige nemndsmøter og behandler en stor mengde saker per møte. Når klagen er muntlig behandlet i nemnda, utformes et skriftlig vedtak basert på nemndsrepresentantenes vurderinger. Vedtaket meddeles klageren i portalen og publiseres også i anonymisert form i vedtaksarkivet.

Vedtakenes virkning

Vedtak fra Elklagenemnda er kun rådgivende for partene. Dette skiller seg fra for eksempel Forbrukerklageutvalget, hvor vedtak har virkning som en rettskraftig dom.

Nemnda tar stilling til de bevis- og rettsspørsmål som er av betydning for avgjørelsen, og avgir en begrunnet uttalelse. Ved vedtak som gir klageren helt eller delvis medhold, skal energiselskapet gi begrunnet melding til klageren og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Nemndas uttalelser har generelt hatt stor gjennomslagskraft. Det er en hovedregel at energiselskapene retter seg etter nemndas avgjørelser. Årsmeldingene fra Elklagenemnda inneholder sammendrag av sakene som er behandlet det enkelte år og gir et godt bilde av nemndas virksomhet og praksis i ulike sakstyper.

En avsluttet sak kan gjenopptas når en ny kjensgjerning opplyses eller det fremskaffes et nytt bevis som etter nemndas mening med overveiende sannsynlighet måtte ha medført en annen avgjørelse.

Saksbehandlingstid

Elklagenemnda har de seneste årene hatt lengre saksbehandlingstid enn normalt grunnet svært stor pågang. Nemnda opplyser på sin nettside at de jobber med å redusere saksbehandlingstiden.

Statistikk og saksomfang

Elklagenemnda har opplevd en kraftig økning i antall henvendelser de seneste årene. I 2020 mottok nemnda 593 skriftlige henvendelser, i 2021 økte dette til 920, og i 2022 mottok nemnda over 1200 skriftlige henvendelser. Økningen har fortsatt, og i 2018 var det registrert over 1162 klager totalt.

Mange av henvendelsene kommer fra strømkunder som nylig har inngått nye avtaler og som stiller spørsmål rundt avtalens vilkår. Energimarkedet har vært preget av store prissvingninger og endringer, noe som har ført til økt behov for klagebehandling.

Forholdet til andre klageorganer

Elklagenemnda er et av flere klageorganer som forbrukere kan henvende seg til avhengig av type tvist. Forbrukertilsynet er tilsynsmyndighet når det gjelder markedsføring eller avtalevilkår som oppleves villedende eller urimelige.

Klager vedrørende beregning av nettleie kan også rettes til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som er en del av NVE, behandler visse typer klager knyttet til energimarkedet. Klager på RMEs vedtak kan bringes inn for Energiklagenemnda, som er en statlig nemnd opprettet i 2019.

Det er viktig å merke seg at Elklagenemnda behandler privatrettslige tvister mellom forbruker og energiselskap, mens RME og Energiklagenemnda behandler offentligrettslige spørsmål.

Standardavtaler

Elklagenemnda har på sin nettside informasjon om standardavtalene som regulerer levering av strøm og nettjenester til private forbrukere. Disse standardavtalene er utarbeidet i samarbeid mellom bransjen og forbrukermyndighetene og danner grunnlaget for avtaleforholdet mellom forbruker og energiselskap.

Kostnader

Saksbehandlingen i Elklagenemnda er gratis for forbrukerne. Energiselskapene betaler årsavgift og gebyr for behandling av saker i nemnda. Klageren trenger ikke advokat for å klage til nemnda.

Offentlighet

Vedtak i saker som er avsluttet i nemnda er offentlige. Nemnda kan likevel beslutte at klager skal være anonymisert. Når det foreligger særlige grunner, kan nemnda også vedta at innklagedes navn skal anonymiseres. Taushetsplikt kan i særlige tilfeller innebære at hele vedtaket unntas offentlighet.

Med mindre særlige grunner eller taushetsplikt er til hinder for dette, vil navn på innklaget selskap være offentlig. Sakene legges ut på Elklagenemndas nettsider og på Lovdata Online.

Kontaktinformasjon

Elklagenemnda

Telefon: 23 08 84 70

Postadresse: Postboks 4142 Sjølyst, 0217 Oslo

Nettside: www.elklagenemnda.no

Klager sendes inn via klageportalen på Elklagenemndas nettside.