Pasientskadenemnda er en selvstendig og uavhengig klagenemnd som behandler klager på vedtak fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Nemnda utgjør en sentral del av den norske pasientskadeordningen og fungerer som et domstollignende organ med juridisk og medisinsk kompetanse. Pasientskadenemndas hovedoppgave er å sikre at pasienter som mener de har blitt påført skade etter svikt i helsetjenesten, får en rettferdig og grundig vurdering av sine erstatningskrav.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) er sekretariat for Pasientskadenemnda. Helseklage utreder og forbereder sakene for behandling i nemnda, og kan i enkelte tilfeller fatte vedtak etter delegert myndighet fra nemndlederen. Pasientskadenemnda holder til i Bergen.

Historikk og etablering

Pasientskadenemnda ble opprettet som et statlig forvaltningsorgan i 2003, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Dette skjedde samtidig med at pasientskadeloven trådte i kraft og hele den offentlige helsetjenesten ble omfattet av pasientskadeordningen. Pasientskadenemndas sekretariat ble da organisert som et eget statlig forvaltningsorgan.

I 2016 gjennomgikk nemnda en betydelig omorganisering. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) ble etablert som en ny etat 1. januar 2016 og overtok som sekretariat for Pasientskadenemnda. Helseklage samlet klagebehandlingen i helsesektoren i et større fagmiljø for å gi mer effektiv behandling og økt brukerorientering. Den strukturelle endringen medførte imidlertid ingen endringer i selve klageprosessen for pasientene.

Pasientskadeordningen som helhet fyller 35 år i 2023, mens Pasientskadenemnda har eksistert i 20 år. I løpet av denne perioden har ordningen utviklet seg betydelig og påvirkes stadig av den medisinske utviklingen og nye behandlingsformer.

Den norske pasientskadeordningen

Norge er et av svært få land i verden som utbetaler erstatning til pasienter som blir skadet etter svikt i helsetjenesten, uavhengig av om noen kan lastes. Pasientskadeordningen sikrer økonomisk erstatning fra staten til personer som har fått en skade etter svikt ved helsehjelp i offentlig og/eller privat helsetjeneste, og som har hatt et økonomisk tap på over 10 000 kroner som følge av skaden.

Ordningen reguleres av pasientskadeloven fra 2001 (lov om erstatning ved pasientskader mv. av 15. juni 2001 nr. 53) og sørger for en nøytral juridisk vurdering av om skaden gir rett til erstatning. Det er gratis å søke om erstatning og å få behandlet en eventuell klage.

Pasientskadeordningen er basert på et såkalt objektivt ansvar, noe som innebærer at ansvar kan slås fast uavhengig av om det foreligger skyld. Vurderingen går i stedet ut på om det som er gjort er innenfor eller utenfor det som forventes. Dette bidrar til at det ikke fokuseres på enkeltpersoners feil, men derimot på om det er blitt gjort en feil i behandlingen.

Vilkår for erstatning

For å ha krav på pasientskadeerstatning må tre grunnvilkår være oppfylt: det må foreligge et ansvarsgrunnlag, det må være årsakssammenheng mellom behandlingssvikten og skaden, og pasienten må ha lidt et økonomisk tap.

Hovedregelen etter pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav a er at pasienten kan kreve erstatning når skaden skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes. Det er ikke nødvendig å påvise utvist uaktsomhet hos noen konkret skadevolder eller helsepersonell, så lenge skaden skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp.

I tillegg til svikt ved helsehjelp kan erstatning tilkjennes ved teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr som er brukt ved ytelsen av helsehjelp, ved smitte eller infeksjon når dette ikke i hovedsak skyldes pasientens tilstand eller sykdom, ved vaksinasjon, eller ved forhold som medfører ansvar for helsetjenesten eller helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler.

Det økonomiske tapet må være på minst 10 000 kroner for å gi rett til erstatning fra NPE. Ved tap under dette beløpet må erstatningskrav fremmes direkte mot behandlingsstedet. Ved varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent vil kravet om økonomisk tap alltid være oppfylt, og pasienten kan da kreve menerstatning.

Organisering og sammensetning

Pasientskadenemnda er et uavhengig kollegialt forvaltningsorgan med tre til fem medlemmer. Medlemmene har juridisk og medisinsk kompetanse, og ett av medlemmene er representant for brukerorganisasjonene. Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner nemndmedlemmene for tre år av gangen.

Per januar 2024 hadde nemnda 25-26 medlemmer, fordelt på tre ulike roller: jurister, leger og brukerrepresentanter. Nemnda har ni jurister, ti-elleve leger og seks brukerrepresentanter. Lederen for nemnda skal ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.

Nemnda behandler saker med tre eller fem medlemmer, avhengig av sakens vanskelighetsgrad. En trenemnd består av leder (jurist), én lege og én brukerrepresentant. En femnemnd består av leder (jurist), nestleder (jurist), to leger og én brukerrepresentant. Pasientskadenemndas leder kan bestemme at nemnda i den enkelte sak skal settes med fem medlemmer når sakens vanskelighetsgrad gjør det nødvendig.

Brukerrepresentantene oppnevnes etter forslag fra Norsk pasientforening, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Forbrukerrådet. At nemndmedlemmene sitter over tid skaper kontinuitet i ordningen, noe som er med på å ivareta brukernes rettssikkerhet.

Sekretariatet og saksbehandling

Helseklage fungerer som sekretariat for Pasientskadenemnda og utreder og forbereder sakene for behandling i nemnda. Sekretariatet består av saksbehandlere som er jurister, og en administrasjon. Deres hovedoppgave er å forberede klagene som skal behandles i nemnda.

Pasientskadenemnda har delegert deler av avgjørelsesmyndigheten til sekretariatet. Det betyr at sekretariatet kan fatte vedtak på vegne av nemnda i enkelte saker, uten at saken behandles i nemndsmøte. Denne delegeringen gjelder typisk i saker av enklere karakter eller i saker der praksis er avklart.

Helseklage har også en rettssakseksjon som består av flere advokater. Deres oppgave er å prosedere sakene der Pasientskadenemnda blir saksøkt i domstolene.

Klageprosessen

Dersom du er uenig i et vedtak fra NPE, kan du klage innen tre uker etter at du mottok vedtaket. Klagen sendes til NPE, som først vurderer saken på nytt. Dersom NPE ikke finner grunnlag for å endre vedtaket, sendes klagesaken til Pasientskadenemndas sekretariat i Helseklage.

Når Helseklage mottar klagesaken, sender de et brev til klageren om at saken er registrert. I brevet får klageren også informasjon om forventet saksbehandlingstid. Saksbehandlingen er skriftlig, og klageren kan følge saken i brukerportalen Min side.

Saksbehandleren som blir tildelt saken gjør en ny juridisk vurdering og henter inn nye eller oppdaterte opplysninger dersom det er nødvendig. All informasjon i saken og alt som er skrevet i klagen vurderes. Det er alltid minst to personer som vurderer saken.

Dersom det innhentes en skriftlig vurdering fra medisinsk sakkyndig, blir denne sendt til klageren eller dennes representant, slik at klageren får mulighet til å kommentere den medisinske vurderingen. Klageren kan når som helst sende inn informasjon eller dokumentasjon som kan være viktig for saken.

Når klagesaken er ferdig utredet, skriver saksbehandleren en innstilling (forslag til vedtak) og legger saken fram for nemnda. Innstillingen sendes til nemndmedlemmene omtrent fire uker før de skal behandle saken i nemndmøte. Saksbehandleren innstiller også på et resultat ved oversendelsen.

Nemndmøter og vedtak

Nemnda holder møte omtrent en gang i uken, med unntak av ferietid og juli måned. For å sikre forutsigbarhet settes møteplanen opp på slutten av året for hele kommende år. Juristene i nemnda kan ha rollen som fungerende leder i møter hvor nemndas leder ikke deltar.

I nemndmøtet redegjør nemndmedlemmene og saksbehandleren fra sekretariatet kort for saken og det innstilte resultatet. Medlemmene diskuterer saken før de avsier et vedtak. Vedtak fattes på grunnlag av sekretariatets skriftlige saksfremstilling og etter muntlige drøftelser mellom medlemmene i nemnda. Alle medlemmers stemme teller likt, og ved stemmelikhet avgjør stemmen til den som leder nemnda i den enkelte sak.

Den som krever erstatning har ikke anledning til å delta i nemndmøtet, men kan sende innspill og kommentarer frem til møtet avholdes. Forvaltningslovens regler gjelder for nemndas behandling av klagene. Vedtak begrunnes, slik at klageren får informasjon om bakgrunnen for avgjørelsen.

Når saken er ferdigbehandlet og vedtaket er klart, sendes det til klageren eller dennes representant, sammen med informasjon om muligheten for å reise søksmål. Vedtaket sendes også til NPE.

Medhold og erstatningsberegning

Dersom Pasientskadenemnda omgjør vedtaket til NPE og gir klageren medhold i en klagesak om avslag på erstatning, vurderer nemnda om de skal regne ut erstatningsbeløpet selv eller om saken skal sendes tilbake til NPE for beregning og utbetaling.

Tidligere var det vanlig praksis at NPE regnet ut erstatningen også når Pasientskadenemnda omgjorde vedtaket. I 2024 endret nemnda denne praksisen etter anbefaling fra ekspertgruppen som evaluerte pasientskadeordningen. Nemnda utnytter nå handlingsrommet i forvaltningsloven til selv å beregne erstatningen i flere medholdssaker, med mål om å redusere saksbehandlingstiden og få erstatningsbeløpet utbetalt raskere.

Det er alltid NPE som utbetaler erstatningen eller tilleggserstatningen, også når Pasientskadenemnda har beregnet beløpet.

Endelig vedtak og domstolsprøving

Vedtak i Pasientskadenemnda er endelige og kan ikke påklages videre i forvaltningen. Får klageren helt eller delvis avslag, kan saken bringes inn for domstolene for rettslig overprøving. Søksmålet reises mot staten ved Pasientskadenemnda.

Søksmålsfristen er seks måneder fra det tidspunkt underretning om endelig vedtak i Pasientskadenemnda er kommet fram til klageren. Når denne fristen er ute uten at søksmål er reist, har vedtaket samme virkning som en rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.

Klageren kan velge å reise søksmål i tingretten vedkommende sogner til, tingretten der skaden skjedde, eller i Bergen tingrett hvor Pasientskadenemnda holder til. Det er alminnelig antatt i både teori og rettspraksis at det skjønn som utøves i både NPE og Pasientskadenemnda er et rettsanvendelsesskjønn som fullt ut kan overprøves av domstolene.

Statistikk og saksomfang

Antall nye klagesaker til Pasientskadenemnda har stabilt økt fra 2019 til 2023. Sammenlignet med 2019 hadde Pasientskadenemnda 185 flere innkomne saker på pasientskadeområdet i 2023, en økning som tilsvarer 9 prosent. I 2023 behandlet Pasientskadenemnda 2723 klagesaker, det høyeste antallet vedtak i løpet av et år siden nemnda ble opprettet. I 2024 behandlet nemnda 2379 saker.

Medholdsprosenten i Pasientskadenemnda har tradisjonelt vært lav. Statistikken viser at rundt 10 prosent av klagerne får medhold i sin klage. I 2018 ble vedtaket fra NPE omgjort i 12 prosent av sakene. Den lave omgjøringsprosenten skyldes ifølge Helseklage at førsteinstansen (NPE) i hovedsak fatter riktige vedtak.

I førsteinstansen (NPE) får omtrent en tredel av søkerne medhold. I 2024 behandlet NPE 5464 saker om erstatning, hvorav 1512 fikk medhold og 3952 fikk avslag. Andelen saker som fikk medhold hos NPE var lavest i 2023 på 28 prosent av alle saker.

For saker som bringes inn for domstolene etter avslag i Pasientskadenemnda, har sannsynligheten for medhold vært høyere enn i nemnda. I perioden 2014–2018 fikk mellom 23 og 39 prosent av sakene sitt vedtak endret i retten.

Saksbehandlingstid

Saksbehandlingstiden i Pasientskadenemnda varierer etter klagetema og sakens kompleksitet. Saker som gjelder erstatningsbeløpet har lengre saksbehandlingstid enn saker som gjelder erstatningsansvaret. Særlig omfattende saker, for eksempel saker som gjelder sjeldne eller komplekse medisinske spørsmål, vil normalt ta lengre tid å behandle.

Saksbehandlingstiden har gått ned samlet sett siden 2021, og var på sitt laveste i 2023. I 2023 var saksbehandlingstiden for ansvarssaker 307 dager (10,2 måneder), og 626 dager (20,9 måneder) for beregningssaker. I første kvartal 2024 var saksbehandlingstiden for ansvarssaker 322 dager (10,7 måneder) og beregningssaker 644 dager (21,5 måneder).

Styringskravene fra Helse- og omsorgsdepartementet for 2024 fastsatte at gjennomsnittlig saksbehandlingstid ikke skulle overstige 12 måneder, og at samlet saksavvikling i 2024 skulle være større enn samlet sakstilgang.

Pasientskadenemnda kan prioritere saker dersom klageren har alvorlig sykdom eller kort forventet levetid.

Advokathjelp og kostnader

I de fleste saker vil det ikke være behov for at pasienten blir representert av advokat, fordi forvaltningen har som mål å komme fram til et riktig resultat og ikke har noen egeninteresse i sakens utfall. Saksbehandlingen både i NPE og Pasientskadenemnda er gratis.

Vanligvis dekkes ikke advokatutgifter i klageomgangen. Dersom klagen fører frem og vedtaket omgjøres, får klageren dekket rimelige og nødvendige advokatutgifter. I særlige tilfeller, for eksempel ved kommunikasjonsproblemer, kan utgifter til advokat dekkes på forhånd.

Ved søksmål for domstolene risikerer pasienten å måtte dekke saksomkostninger selv dersom saken tapes. Mange har rettshjelpsforsikring gjennom innboforsikringen sin som kan dekke visse advokatutgifter, men denne kommer normalt ikke til anvendelse når pasientskadesaken er til behandling hos NPE eller Pasientskadenemnda.

Høyesteretts betydning

Høyesterett behandler pasientskadesaker med jevne mellomrom, og disse dommene har veiledende betydning for praksis i både NPE og Pasientskadenemnda. Høyesterett har blant annet uttalt at det er grunn til å se hen til Pasientskadenemndas langvarige og konsekvente praksis, fordi nemnda behandler mange saker og er et spesialisert kollegialt organ med både juridisk og medisinsk fagkyndighet, som gir nemnda gode forutsetninger for å vurdere nivået.

Finansiering

Finansiering av pasientskadeordningen er regulert i pasientskadeloven kapittel 2 og forskrift om Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda. Helse- og omsorgsdepartementet dekker kostnadene til driften av ordningen. Tilskudd til dekning av erstatningsbeløpene ytes av helsetjenesten.

For skader i den offentlige helsetjenesten fordeles tilskuddet mellom de fire regionale helseforetakene ut fra hvor stor andel av erstatningsutbetalingene de siste fem årene det enkelte regionale helseforetaket står for. Fylkene finansierer utbetalinger for den offentlige tannhelsetjenesten, og kommunene finansierer utbetalinger i forbindelse med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Ved skader i den private helsesektoren finansieres dette gjennom tilskudd fra virksomhetene som sysselsetter helsepersonellet. Disse tilskuddene skal fullt ut dekke utgifter knyttet til erstatningskravene, herunder utbetaling av erstatning, juridisk hjelp, samt driftsutgifter for NPE og Pasientskadenemnda.

I 2023 ble det utbetalt 1,4 milliarder kroner i erstatning fra NPE. Utbetalingene har økt kraftig over tid, fra noen titusen kroner totalt de første årene til rundt én milliard kroner per år de siste årene.

Foreldelse og frister

Fristen for å fremsette erstatningskrav til NPE er tre år fra det tidspunktet pasienten fikk eller burde ha fått nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Krav kan uansett ikke fremsettes senere enn 20 år etter behandlingen skjedde.

Klagefrist til Pasientskadenemnda er tre uker etter at man mottok vedtaket fra NPE. Søksmålsfristen for domstolsprøving er seks måneder etter endelig vedtak i Pasientskadenemnda.

Pasientskadenemnda kan etter anmodning fra den som krever erstatning, beslutte å overta behandlingen av en sak som ikke er ferdigbehandlet av NPE. For at en slik anmodning skal vurderes, kreves at det har gått minst to år siden kravet ble meldt til NPE.

Faglig uavhengighet

Både NPE og Pasientskadenemnda er uavhengige forvaltningsorganer. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE eller Pasientskadenemnda om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelse av enkeltsaker. Denne faglige uavhengigheten er viktig for å sikre tilliten til ordningen og at pasienter får en nøytral vurdering av sine erstatningskrav.

Lovhjemmel

Pasientskadenemndas virksomhet reguleres av:

Pasientskadeloven - Lov om erstatning ved pasientskader mv. av 15. juni 2001 nr. 53

Forskrift om Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda - Fastsatt ved kgl. res. 20. desember 2002

Kontaktinformasjon

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) er sekretariat for Pasientskadenemnda.

Telefon: 22 99 36 30 (hverdager kl. 10–14)

Postadresse: Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, Postboks 230 Skøyen, 0213 Oslo

Besøksadresse: Krinkelkroken 1, 5014 Bergen

Organisasjonsnummer: 984 936 966

For å sende personsensitiv informasjon skal man bruke Min side, Digipost eller brevpost. E-post kan ikke brukes til å sende sensitive opplysninger.

Du kan følge din klagesak i brukerportalen Min side på Helseklages nettsted.