Forbrukertilsynet er en offentlig tilsynsmyndighet som arbeider for å gjøre markedene enklere og tryggere for forbrukerne.Det er ikke en klagenemnd, men vi mener det likevel er passende å ta den med i vår oversikt under klagenemndene.
Tilsynet forebygger og stopper ulovlig markedsføring, urimelige avtalevilkår og annen ulovlig handelspraksis rettet mot forbrukere. Siden 2021 har Forbrukertilsynet også ansvaret for det offentlige tvisteløsningstilbudet på forbrukerrettens område, og mekler i konflikter mellom forbrukere og næringsdrivende.
Forbrukertilsynet er et faglig uavhengig forvaltningsorgan som er administrativt underlagt Barne- og familiedepartementet. Tilsynet har cirka 140 ansatte og hovedkontor i Porsgrunn, med kontorer også i Stavanger, Tromsø og Longyearbyen.
Historikk og utvikling
Forbrukertilsynets historie går tilbake til 1973, da den første markedsføringsloven ble vedtatt og Forbrukerombudsmannen ble opprettet. Norge fulgte her like etter Sverige i innføringen av et slikt tilsynssystem. Inger Louise Valle ble landets første forbrukerombudsmann.
Navnet ble endret til Forbrukerombudet i 1980. Videre endringer skjedde i 2018, da organet fikk sitt nåværende navn Forbrukertilsynet. Samtidig ble håndhevingsreglene i markedsføringsloven styrket, slik at tilsynet nå kan fatte vedtak i alle saker. Før denne endringen fungerte Markedsrådet som primær vedtaksmyndighet, men er nå et rent klageorgan som behandler klager på Forbrukertilsynets vedtak.
Den største endringen kom 1. januar 2021, da en omfattende omorganisering av forbrukerapparatet trådte i kraft. Tvisteløsningstilbudet ble flyttet fra Forbrukerrådet til Forbrukertilsynet, og hovedkontoret ble flyttet fra Oslo til Porsgrunn. Forbruker Europa ble samtidig en del av Forbrukertilsynet. Bakgrunnen for omorganiseringen var at myndighetene ønsket å samle all klagebehandling ett sted og rendyrke Forbrukerrådet som interesseorganisasjon.
Tilsynsvirksomhet
Forbrukertilsynet fører tilsyn med at næringsdrivende overholder forbrukervernregler i en rekke lover. Den viktigste er markedsføringsloven, men tilsynet håndhever også angrerettloven, deler av finansavtaleloven, pakkereiseloven og flere andre lover. Tilsynet arbeider gjennom veiledning, informasjon og dialog med næringsdrivende, samt ved å fatte vedtak og ilegge sanksjoner når det er nødvendig.
Ved brudd på regelverket kan Forbrukertilsynet fatte vedtak om forbud eller påbud, og ilegge tvangsmulkt som må betales dersom vedtaket ikke følges. I alvorlige tilfeller kan tilsynet ilegge overtredelsesgebyr. Fra 2023 kan overtredelsesgebyrer settes til inntil 4 prosent av den næringsdrivendes årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner, avhengig av hva som er høyest.
Flere kosmetikkaktører ble i 2023 ilagt rekordhøye gebyrer for villedende markedsføring i forbindelse med Black Friday-kampanjer. Dette viser at tilsynet tar i bruk de styrkede sanksjonsmulighetene for å sikre at det ikke lønner seg å bryte forbrukervernreglene.
Åpenhetsloven
Fra 2022 har Forbrukertilsynet ansvar for tilsyn med åpenhetsloven. Denne loven krever at større virksomheter må gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge, forebygge og håndtere negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet, leverandørkjeder og hos forretningspartnere.
Virksomhetene må offentliggjøre en årlig redegjørelse for aktsomhetsvurderingene innen 30. juni hvert år. Enhver har rett til å få informasjon fra virksomheter om hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser. Forbrukertilsynet fører tilsyn gjennom veiledning, dialog og kontroller, og kan fatte vedtak ved brudd på loven.
Mekling i forbrukersaker
Forbrukertilsynet mekler i tvister mellom forbrukere og næringsdrivende, og også mellom to privatpersoner. Mekling er en konfliktløsningsmetode hvor en upartisk tredjeperson legger til rette for dialog og forhandling. Meklerne i Forbrukertilsynet er jurister med kunnskap om relevante lover og regler.
Målet med meklingen er at partene skal komme frem til en minnelig løsning. Mekleren bestemmer ikke hvordan saken skal løses, men hjelper partene til å bli enige. Underveis får partene også juridisk veiledning om sine rettigheter og plikter.
Før en sak kan tas til mekling, må forbrukeren først ha forsøkt å løse saken direkte med motparten. Meklingen foregår digitalt via «Min side», på telefon eller e-post, og i noen tilfeller via videomøte. Det er ikke nødvendig å møte opp fysisk.
Saksbehandlingsgebyr
Fra 1. juli 2024 må forbrukere betale et saksbehandlingsgebyr for å få saker behandlet hos Forbrukertilsynet. Gebyret for mekling er 0,2 rettsgebyr, som tilsvarer 262 kroner i 2025. Gebyret må betales før saken registreres, og refunderes ikke selv om saken avvises eller avsluttes av andre grunner.
Dersom meklingen ikke fører til enighet, kan saken bringes videre til Forbrukerklageutvalget. Behandling der koster ett rettsgebyr, som er 1314 kroner i 2025. Forbrukerklageutvalget fatter bindende vedtak som kan bringes inn for domstolene hvis en av partene er uenig.
Forbruker Europa
Forbruker Europa er Forbrukertilsynets kontor for handel på tvers av landegrensene i EU/EØS, og det norske kontoret i det europeiske nettverket av forbrukerkontorer (ECC-nettverket). Nettverket har 30 kontorer i alle EU-land samt Norge og Island.
Forbruker Europa gir gratis råd og veiledning til norske forbrukere som har problemer med en grensekryssende handel eller tjeneste. Dersom råd og veiledning ikke løser saken, kan Forbruker Europa gå inn og mekle mellom forbrukeren og den næringsdrivende i utlandet. Meklingen er basert på frivillighet og forutsetter at begge parter er villige til dialog.
Forskjellen på Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet
Det er viktig å skille mellom Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet. Forbrukertilsynet er en tilsynsmyndighet som håndhever forbrukervernlovgivningen, fører tilsyn med markedsføring og avtalevilkår, og mekler i tvister. Forbrukerrådet er derimot en interesseorganisasjon som driver politisk arbeid for forbrukernes sak og gir veiledning om forbrukerrettigheter.
Hvis du har en tvist med en selger og trenger mekling, skal du kontakte Forbrukertilsynet. Hvis du trenger generell veiledning om dine rettigheter før du eventuelt tar saken videre, kan du kontakte Forbrukerrådet.
Slik sender du inn en sak
For å sende inn en sak til mekling må du først ha forsøkt å løse tvisten direkte med motparten. Ta vare på dokumentasjon på dette, for eksempel kopi av e-poster du har sendt. Du må ha et konkret krav for at Forbrukertilsynet skal kunne mekle i saken.
Saken sendes inn via «Min side» på Forbrukertilsynets nettsider, hvor du også betaler saksbehandlingsgebyret. Etter innsending kan det ta 6–7 måneder før en mekler tar kontakt, da tilsynet mottar mange saker. Mekleren vil først avklare om saken fortsatt er aktuell og innhente nødvendig dokumentasjon.
Forbrukertilsynet behandler ikke alle typer saker. Klager på helsetjenester skal for eksempel til Statsforvalteren, mens tvister med bompengeselskaper må rettes dit. På tilsynets nettsider finnes en oversikt over hvilke sakstyper som faller utenfor ansvarsområdet.
Ledelse og organisering
Forbrukertilsynet ledes av direktør Bente Øverli, som ble utnevnt av Kongen i statsråd 28. februar 2025 på åremål for seks år. Øverli er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og har lang erfaring fra Forbrukertilsynet, hvor hun blant annet har vært sentral i oppbyggingen av det nye tilsynet med hovedkontor i Porsgrunn.
Tilsynet er organisert med hovedkontor i Porsgrunn og kontorer i Stavanger og Tromsø for tvisteløsning. Kontoret på Svalbard i Longyearbyen håndterer spesielle forhold knyttet til forbrukervern i dette området.
Kontaktinformasjon
Telefon: 23 40 06 00
Åpningstider: Mandag–fredag 10:00–14:00
E-post:
Besøksadresse:
Porselensvegen 32
3920 Porsgrunn
Postadresse:
Forbrukertilsynet
Postboks 2862 Kjørbekk
3702 Skien
Nettside: www.forbrukertilsynet.no
For grensekryssende handel i EU/EØS kan du kontakte Forbruker Europa på www.forbrukereuropa.no eller telefon 990 99 138.
- Detaljer
