Handle fra britiske nettbutikker etter brexit – avgifter, rettigheter og klagevei

Etter brexit er Storbritannia et tredjeland: Du betaler norsk mva og ofte toll på klær, og Luganokonvensjonen gjelder ikke lenger. Men Forbruker Europa hjelper fortsatt med britiske selgere, og en norsk dom kan fullbyrdes der etter en egen avtale.

Kjøper du fra en britisk nettbutikk, handler du fra et land utenfor både EU og EØS. Det merkes først på prisen: Er butikken ikke registrert i VOEC-ordningen, betaler du 25 prosent merverdiavgift og et gebyr til transportøren når pakken kommer, og for klær kommer tollavgift på toppen. Juridisk er situasjonen bedre enn mange tror. Forbrukerkjøpsloven hindrer at britisk lov gir deg dårligere vern, Forbruker Europa hjelper fortsatt med britiske selgere, og Norge og Storbritannia har en avtale som gjør at norske dommer kan fullbyrdes der.

Storbritannia er altså et mellomtilfelle: dyrere og mer tungvint enn EU, men langt tryggere enn å handle fra en selger i USA eller Kina.

Hva brexit endret for norske kunder

Før brexit var Storbritannia med i EU og dermed i EØS-samarbeidet om forbrukerrett, og Luganokonvensjonen regulerte hvor saker kunne reises og hvordan dommer ble fullbyrdet. I dag er bildet dette:

Merverdiavgiften er for øvrig ikke en brexit-effekt. Norge har aldri vært med i EUs merverdiavgiftsområde, så også varer fra EU-land får norsk mva, se kjøp fra nettbutikker i EU.

Avgiftene: VOEC, mva og toll

Er butikken VOEC-registrert, tar den norsk merverdiavgift i kassen for varer under 3 000 kroner per vare. Prisen du ser, er det du betaler: ingen tollavgift og ingen gebyr til transportøren. Flere store britiske nettbutikker står i Skatteetatens VOEC-register, men du må sjekke den enkelte butikken. Selger butikken gjennom en markedsplass, er det plattformen som står i registeret.

Er butikken ikke VOEC-registrert, betaler du når varen kommer til Norge. Tolletaten bruker selv et kjøp fra en engelsk nettbutikk som eksempel:

I tillegg kommer transportørens fortollingsgebyr. Hos Posten er det 78 kroner for en sending mellom 500 og 3 000 kroner (privatkunder, 2026). Skjørtet som kostet 1 000 kroner i nettbutikken, ender dermed på over 1 800 kroner. Tollavgift gjelder i hovedsak klær, tekstiler og matvarer, og satsen varierer med varetype og opphavsland. For elektronikk, bøker og de fleste andre varer er det bare merverdiavgift og gebyr.

Returnerer du varen, får du ikke avgiftene automatisk tilbake. Kjøpte du fra en VOEC-butikk, kontakter du butikken. Ble pakken samlefortollet av transportøren, som gjelder de fleste pakker opp til 3 000 kroner inkludert frakt, kontakter du transportøren. Ellers søker du tollavgiften tilbake hos Tolletaten og merverdiavgiften hos Skatteetaten. Se toll og mva når du returnerer en vare.

Rettighetene dine når selgeren er britisk

Siden Storbritannia er utenfor EØS, gjelder forbrukerkjøpsloven § 3 annet ledd: Det kan ikke avtales at loven i et land utenfor EØS skal gjelde for et kjøp med nær tilknytning til EØS, dersom du dermed får dårligere beskyttelse enn etter forbrukerkjøpsloven. Du bor i Norge og varen leveres hit, så den tilknytningen er normalt til stede. Står det i vilkårene at engelsk rett gjelder, beholder du altså i praksis minst det vernet norsk lov gir: to års reklamasjonsfrist, fem år for varer som er ment å vare vesentlig lenger, og to års bevisbyrde for selgeren.

Avtaleloven § 37 har en tilsvarende regel for urimelige avtalevilkår. Og retter den britiske butikken seg mot norske kunder, peker også den alminnelige lovvalgsregelen som Høyesterett har fulgt, mot norsk rett. Bakgrunnen står i hvilket lands lov gjelder.

Klagevei: Forbruker Europa hjelper fortsatt

Dette er den viktigste forskjellen fra kjøp i USA og Kina. Storbritannia er fortsatt med i nettverket av europeiske forbrukerkontorer, og Forbruker Europa skriver uttrykkelig at kontoret kan hjelpe med saker som gjelder kjøp eller reiser i et annet EU-land, Island eller Storbritannia. Tjenesten er gratis.

1. Klag skriftlig til butikken, på engelsk, med ordrenummer, hva som er galt, hva du krever og en frist.
2. Svarer ikke butikken, eller avviser den kravet, sender du saken til Forbruker Europa med kopi av korrespondansen.
3. Forbruker Europa svarer innen 3–6 uker, gir råd og kan mekle med butikken, eventuelt sammen med det britiske kontoret.

Forbruker Europa kan ikke pålegge butikken noe. Men en henvendelse fra et forbrukerkontor gir saken en annen tyngde enn en vanlig kundeklage.

Kredittkort, debetkort og PayPal

Betalte du med kredittkort eller utsatt betaling, kan du rette det samme pengekravet mot kredittyteren (finansavtaleloven § 2-7). Det gjelder også kjøp fra britiske selgere. Du må ha reklamert til butikken og varsle kredittyteren ved første rimelige anledning. Ved debetkort gjelder Visa og Mastercards egne ordninger, ikke BankAxept. Betalte du med PayPal, har du PayPals kjøperbeskyttelse, men fristen for varer som avviker vesentlig fra beskrivelsen, er bare 30 dager etter levering. Se tilbakeføring på kort og kjøperbeskyttelse hos PayPal og Klarna.

Søksmål og fullbyrdelse

Luganokonvensjonen gjelder ikke lenger for Storbritannia. Om du kan saksøke en britisk nettbutikk i Norge, avgjøres derfor av tvisteloven: Saken må ha tilstrekkelig tilknytning til Norge (§ 4-3), og en forbruker kan saksøke en næringsdrivende der forbrukeren bor, med mindre avtalen ble inngått i selgerens forretningslokale (§ 4-5 sjuende ledd). En vernetingsklausul i vilkårene binder deg ikke (§ 4-6).

Dommen er det gode poenget. Norge og Storbritannia har gjenopplivet og endret en overenskomst fra 1961 om gjensidig anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile saker, med virkning fra 1. januar 2021. Den omfatter dommer fra både tingretter og forliksråd. En norsk dom mot en britisk butikk er dermed ikke et tomt papir, slik den ofte er mot en amerikansk. Hvordan en slik sak går, står i saksøke et utenlandsk selskap.

På reise i Storbritannia

Handler du i en butikk i London, har ikke butikken rettet seg mot Norge. Da gjelder britisk rett, og det er ingen angrerett etter norsk lov. Forbruker Europa kan likevel hjelpe hvis butikken ikke vil rette en feil.

Det europeiske helsetrygdkortet gjelder igjen i Storbritannia fra 1. januar 2024, etter en ny trygdeavtale. Kortet gir rett til nødvendig helsehjelp på samme vilkår som britiske borgere, men erstatter ikke reiseforsikring. Leier du bil med fast dato, har du ingen angrerett på leien. Klager på leiebilselskaper i Storbritannia kan også gå til Forbruker Europa, se klage på leiebil.