Returnert en vare fra utlandet? Slik får du tilbake mva og toll

Hvem som betaler tilbake avgiftene når du returnerer en vare, avhenger av hvordan den ble fortollet. VOEC-butikker refunderer selv, samlefortollede pakker går via speditøren, og ellers søker du mva hos Skatteetaten og toll hos Tolletaten.

Har du betalt merverdiavgift eller toll på en vare fra utlandet og sender den tilbake, kan du få avgiftene igjen – men ikke nødvendigvis fra den du tror. Tolletaten refunderer bare tollavgift. Merverdiavgiften søkes tilbake hos Skatteetaten, hos nettbutikken eller hos transportselskapet, avhengig av hvordan varen kom inn i landet. Tabellen viser hvor du skal henvende deg:

Fortollingsgebyret du betalte til transportøren, er ikke en avgift. Det er betaling for en tjeneste, og det følger ikke med i avgiftsrefusjonen.

Finn ut hvordan varen ble fortollet

Før du sender en søknad noe sted, må du vite hvilken av situasjonene du er i. Det er enklere enn det høres ut:

• Ble mva lagt til i kassen, og kom pakken uten ekstra regning? Da er butikken VOEC-registrert. Ordningen gjelder varer under 3 000 kroner per vare, og prisen i nettbutikken inkluderer da alle avgiftene. Skatteetaten har en liste over VOEC-registrerte nettbutikker.
• Fikk du en regning fra Posten, Bring, DHL eller UPS før du fikk pakken? Da ble varen fortollet ved innførsel. Om det skjedde på en samledeklarasjon eller en egen deklarasjon, kan transportselskapet fortelle deg.
• Var varen mat, kosttilskudd, vitaminer eller en særavgiftsvare? Slike varer er aldri med i VOEC og kan ikke deklareres samlet med andre mottakeres varer. Da har de en egen deklarasjon.

Er du usikker på hvilke avgifter du faktisk har betalt, kan speditøren eller transportselskapet som deklarerte sendingen, hjelpe deg. Det er også dem du må spørre for å få kopi av innførselsdeklarasjonen hvis du skal søke Skatteetaten.

Kjøpt fra en VOEC-butikk: nettbutikken betaler

Kjøpte du fra en VOEC-registrert butikk, betalte du norsk merverdiavgift til butikken, ikke til staten ved grensen. Da er det butikken som skal betale den tilbake. Både Tolletaten og Skatteetaten sier det rett ut: Har du returnert, reklamert på eller kjøpt feil vare fra en VOEC-butikk, skal du kontakte nettbutikken.

Bruker du angreretten, skal selgeren betale tilbake alle betalinger du har gjort, inkludert standard frakt (angrerettloven § 24). Siden merverdiavgiften var en del av prisen du betalte, skal den med i refusjonen. Får du tilbake prisen uten mva, er refusjonen for lav, og da er det nettbutikken du skal kreve – ikke Skatteetaten. De store markedsplassene har egne regler for retur; hvem som faktisk er selgeren der, er forklart i Temu, Shein og AliExpress.

Har du blitt belastet mva både av nettbutikken og ved innførselen, er det også nettbutikken du skal kontakte, ifølge Skatteetaten.

Samlefortollet pakke: speditøren

De fleste pakker til privatpersoner med verdi opptil 3 000 kroner, inkludert frakt, blir deklarert sammen med pakker til mange andre mottakere på én deklarasjon. Tolletaten behandler ikke søknader om tilbakebetaling for slike sendinger. Du må kontakte speditøren eller transportselskapet som deklarerte sendingen, og det gjelder enten du vil ha tilbake mva, særavgift eller toll.

I praksis betyr det at du skriver til kundeservice hos transportøren med sendingsnummeret, dokumentasjon på at varen er returnert, og en bekreftelse fra selgeren på at du har fått pengene tilbake eller at varen var feil. Hvor raskt det går, og hvilke skjemaer de bruker, varierer mellom selskapene.

Søknad til Skatteetaten om mva (RF-1365)

Ble varen deklarert enkeltvis og butikken ikke er VOEC-registrert – typisk for varer over 3 000 kroner – søker du Skatteetaten om å få tilbake merverdiavgiften. Skjemaet heter RF-1365 og gjelder privatpersoner og firmaer som ikke er mva-registrert. Skatteetaten nevner tre situasjoner: varen er feilsendt, feilbestilt eller ikke levert som avtalt.

Vilkårene er strengere enn mange regner med:

• Varen må sendes ut av Norge igjen i uforandret stand.
• Den må være sendt ut innen ett år etter at den kom inn i landet. Fristen kan forlenges i særlige tilfeller, men da må du søke før fristen er ute.
• Én søknad gjelder én innførselsdeklarasjon. Har varene kommet i flere sendinger, må du sende flere søknader.
• Beløp under 100 kroner betales ikke tilbake.

Du må legge ved:

1. kopi av fakturaen fra selgeren
2. innførselsdeklarasjonen, som du får fra speditøren som fortollet varen – en kvittering eller faktura fra speditøren er ikke nok
3. dokumentasjon på at varen er sendt ut av Norge
4. bekreftelse fra selgeren på at varen var feilsendt, feilbestilt eller ikke levert som avtalt – for eksempel en kreditnota eller en kontoutskrift som viser tilbakebetalingen

Skatteetaten oppgir en saksbehandlingstid på 16 uker, regnet fra søknaden er komplett. Ble varen fortollet på en annen person enn deg, må du ha skriftlig fullmakt fra vedkommende med kopi av legitimasjon.

Tollavgift: Tolletaten

De fleste varer er fritatt for toll. Det er hovedsakelig klær av tekstiler og enkelte ferdige tekstilvarer som sengetøy, håndklær og gardiner, i tillegg til matvarer, det kan ha vært betalt toll for. Er varen ikke kjøpt fra en VOEC-butikk og ikke deklarert samlet, søker du Tolletaten om å få tollavgiften tilbake, gjennom et skjema i Altinn. Merverdiavgiften på den samme varen søker du tilbake hos Skatteetaten. En returnert dyr vinterjakke kan altså gi to søknader til to etater.

Et regneeksempel

Du kjøper et kamera fra en amerikansk nettbutikk som ikke er VOEC-registrert. Kameraet koster 6 400 kroner, frakten 400 kroner. Kameraet er ikke tollbelagt, men du betaler 25 prosent merverdiavgift av varens pris pluss frakt: 25 prosent av 6 800 kroner er 1 700 kroner. Posten tar 278 kroner i fortollingsgebyr for sendinger over 3 000 kroner. Totalt har kameraet kostet deg 8 778 kroner.

Kameraet viser seg å ha en feil, og butikken godtar å ta det tilbake mot full refusjon av 6 800 kroner. Da gjenstår:

• 1 700 kroner i mva: søkes tilbake hos Skatteetaten på RF-1365. Fordi verdien er over 5 000 kroner, må du ha en attestert utførselsdeklarasjon for returen.
• 278 kroner i fortollingsgebyr: ikke en avgift, og kommer ikke tilbake gjennom Skatteetaten.
• Returfrakten: et spørsmål mellom deg og selgeren.

Merk at merverdiavgiften regnes av prisen pluss frakt, eventuell toll, forsikring og gebyrer, og at Tolletatens valutakurs på fortollingstidspunktet brukes – ikke kursen den dagen du betalte. Regner du ut hva du skal ha tilbake, bruk tallene i innførselsdeklarasjonen. Hva som særpreger kjøp fra amerikanske butikker ellers, står i kjøp fra USA.

Fortollingsgebyr og returfrakt: kan du kreve dem av selgeren?

Hva du kan kreve av selgeren, avhenger av hvorfor du returnerer:

• Du angret kjøpet. Du betaler som hovedregel selv de direkte kostnadene ved å returnere, med mindre selgeren har påtatt seg dem eller ikke har opplyst om at du må betale (angrerettloven § 25). Fortollingsgebyr og tapt tid må du i praksis bære selv. Detaljene står i artikkelen om angrerett.
• Varen var mangelfull, og du hever kjøpet. Etter forbrukerkjøpsloven bærer selgeren kostnadene ved tilbakeleveringen (§ 49), og du kan kreve erstatning for økonomisk tap som med rimelighet kunne forutses (§§ 33 og 52). Et fortollingsgebyr du ikke får igjen andre steder, kan være et slikt tap. Om norske forbrukerregler gjelder fullt ut overfor en utenlandsk selger, avhenger av om butikken retter seg mot Norge. Les mer om prisavslag og heving.

Er selgeren uvillig, er det kravet mot selgeren som er utgangspunktet, og betalte du med kredittkort, kan du rette det samme pengekravet mot kortutstederen – se tilbakeføring på kort. Avgiftene du har betalt til staten, får du derimot bare tilbake gjennom refusjonsordningene over.

Tre misforståelser

«Varer under 350 kroner er avgiftsfrie.» Ikke lenger. Fritaket ble avviklet i 2020, og den siste resten forsvant 1. januar 2024. Alt utenfor VOEC deklareres fra første krone.

«Tolletaten betaler tilbake mva.» Tolletaten kan bare tilbakebetale tollavgift. Mva går via Skatteetaten, nettbutikken eller transportøren.

«EUs nye toll på småpakker gjelder også her.» EUs tollavgift på 3 euro per vare fra 1. juli 2026 gjelder bare innførsel til EU. Tolletaten skriver at den ikke endrer det norske regelverket. Gjelder kjøpet en butikk i Storbritannia, er det tredjeland ved import – se kjøp fra Storbritannia.