Tingretten og småkravprosess: en forenklet rettssak for krav under 250 000 kroner

Er kravet ditt under 250 000 kroner, behandler tingretten saken som småkravprosess: én dags rettsmøte, dom normalt innen fire måneder, og et tak på hva taperen må betale motpartens advokat. Gebyret er 4 707 kroner i 2026.

Småkravprosess er tingrettens forenklede behandling av mindre saker. Den brukes automatisk i alle saker der tvistesummen er under 250 000 kroner (tvisteloven § 10-1). Saken skal normalt være ferdig med dom innen fire måneder etter at stevningen kom inn, rettsmøtet varer som hovedregel ikke mer enn én dag, og det du risikerer å betale for motpartens advokat, er begrenset til 20 prosent av kravet – aldri mer enn 50 000 kroner. Gebyret er 3,5 rettsgebyr, det vil si 4 707 kroner for saker som kommer inn i 2026.

For en forbruker som har tapt i forliksrådet, som har fått rett i en klagenemnd uten at bedriften betaler, eller som vil overprøve et vedtak fra Forbrukerklageutvalget, er det altså her saken ender. Ordningen er laget for at folk skal kunne føre saken selv.

Hvordan saken kommer til tingretten

De fleste småkravsaker kommer til tingretten på en av disse måtene:

• Etter forliksrådet. Forliksrådet avsa ikke dom, og saken går videre, eller en av partene tar ut stevning mot forliksrådets dom innen én måned. Se forliksrådet.
• Etter en klagenemnd. Har en offentlig godkjent nemnd realitetsbehandlet saken, kan den gå rett til tingretten. Hvilke nemnder det gjelder, står i forliksrådet eller klagenemnd først?
• For å overprøve et vedtak med virkning som dom. Vedtak fra Forbrukerklageutvalget og Husleietvistutvalget bringes inn for tingretten innen én måned etter forkynning.

Saken reises i tingretten der motparten har sitt alminnelige verneting. Som forbruker kan du saksøke en næringsdrivende i din egen kommune når du har kjøpt en vare eller tjeneste til personlig bruk og ikke inngikk avtalen i bedriftens faste lokale (tvisteloven § 4-5 sjuende ledd).

Stevningen

En sak reises ved stevning. Den skal angi domstolen, partene, kravet og en påstand, den faktiske og rettslige begrunnelsen, bevisene du vil føre og ditt syn på den videre behandlingen (tvisteloven § 9-2). Kravet til innhold er strengere enn for en forliksklage: Du må forklare hva som skjedde og hvorfor du mener at det gir deg rett etter loven.

Det finnes én viktig forenkling. Vil du overprøve en dom fra forliksrådet eller et vedtak fra Forbrukerklageutvalget eller en annen nemnd med virkning som dom, holder det å sende avgjørelsen til retten og skrive at du vil ha den overprøvd, hvilken endring du krever, og hva du mener er feil (§ 9-2 fjerde ledd). Retten henter selv dokumentene fra forliksrådet eller nemnda.

Retten har veiledningsplikt overfor parter uten advokat. Den skal hjelpe deg med å få fram hva du krever og hvorfor, men den kan ikke føre saken for deg.

Fra stevning til rettsmøte

Tingretten sender stevningen til motparten, som får en frist på normalt tre uker til å gi tilsvar (§ 9-3). I tilsvaret skal motparten si om kravet godtas eller bestrides. Svarer motparten ikke, kan det bli fraværsdom.

Deretter tar dommeren kontakt med partene. I småkravprosessen skal retten særlig raskt avklare om det trengs mer forberedelse, og om det er grunnlag for en minnelig løsning (§ 10-2). Mange saker ender her, i et forlik eller i rettsmekling der en dommer hjelper partene å bli enige utenfor selve rettsmøtet.

To regler om tid er viktige for deg som fører saken selv. Vil du sette fram et nytt krav, utvide påstanden, bygge på et nytt grunnlag eller tilby nye bevis, må du gjøre det så snart du har mulighet. Gjør du det sent, kan retten nekte endringen hvis saken ellers må utsettes. Og senest en uke før rettsmøtet må du varsle om bevis og sende inn dokumentbevis som ikke allerede er sendt.

Gjelder saken noe faglig – en fuktskade, en motorfeil, en dårlig utført flislegging – kan retten settes med to fagkyndige meddommere. Kravet må settes fram innen én uke etter at retten mottok tilsvaret (§ 10-3 tredje ledd).

Rettsmøtet

Småkravsaken avsluttes med et muntlig rettsmøte, som bare varer mer enn én dag hvis det foreligger særlig sterke grunner. Retten kan tillate at behandlingen i stedet blir skriftlig hvis partene avtaler det. Rettsmøtet kan holdes som fjernmøte, og vitner kan forklare seg over video eller telefon hvis retten ikke mener det er nødvendig at de møter.

Retten kan forenkle behandlingen og føre bevis bare så langt det er grunn til det. I praksis betyr det at du bør ha en kort og ryddig framstilling: hva som ble avtalt, hva som gikk galt, hva du har krevd, og hvilke dokumenter som viser det. Den som har forberedt seg på å fortelle saken på ti minutter, står seg bedre enn den som vil gå gjennom hver e-post.

Dommen avsies ved slutten av rettsmøtet hvis dommeren finner grunnlag for det, ellers innen én uke etter at saken er tatt opp til doms (§ 10-4).

Hva det koster – og hva du risikerer

Gebyret betales av den som reiser saken. Har du ikke advokat, må det betales på forhånd for at retten skal behandle saken. Har saken vært i forliksrådet, blir gebyret lavere. Blir det forlik, halveres det.

Det viktigste med småkravprosessen er taket på sakskostnadene (tvisteloven § 10-5). Den som taper, kan bare pålegges å dekke motpartens

• reise til rettsmøtet,
• rettsgebyr,
• bevisføring som ikke var unødvendig eller uforholdsmessig, og
• advokat og fagkyndige meddommere – med inntil 20 prosent av tvistesummen, likevel alltid inntil 2 500 kroner og aldri mer enn 50 000 kroner, eks. mva.

Taket gjelder begge veier. Vinner du med advokat, får du heller ikke dekket mer. Et advokatsalær på 60 000 kroner i en sak om 60 000 kroner gir deg altså høyst 12 000 kroner tilbake fra motparten, selv om du vinner fullt ut. Det er grunnen til at de fleste i småkravsaker enten fører saken selv eller bruker advokat bare til å skrive stevningen. Hva en advokat koster per time, finner du i hva koster en advokat?

Innbo- og villaforsikringen har ofte en rettshjelpsdekning som slår inn når kravet ditt er framsatt og avvist, typisk med en egenandel på 4 000 kroner pluss 20 prosent av advokatutgiftene. Vilkårene varierer; se rettshjelpsforsikring. Fri rettshjelp gis sjelden i forbrukertvister. En fullstendig gjennomgang av regnestykket – også i større saker – står i sakskostnader og kostnadsrisiko.

Når saken ikke blir småkravprosess

Også saker under 250 000 kroner kan bli behandlet som vanlig rettssak (allmennprosess) hvis saken for en av partene har vesentlig betydning ut over den konkrete tvisten, eller hvis en forsvarlig behandling krever det. Et typisk eksempel kan være en bedrift som vil ha en prinsipiell avklaring som gjelder mange kunder. Gruppesøksmål behandles aldri som småkravprosess.

Beslutter retten mot ditt ønske at saken skal over til allmennprosess, kan du som saksøker trekke saken uten å gi opp kravet og uten å bli ansvarlig for motpartens sakskostnader (§ 10-1 fjerde ledd). Det er en viktig sikkerhetsventil: Du blir ikke tvunget inn i en sak med ubegrenset kostnadsrisiko.

Er tvistesummen 250 000 kroner eller mer, kan partene avtale småkravprosess, og retten beslutter det.

Anke og fullbyrdelse

Dommen kan ankes til lagmannsretten innen én måned. Anke koster 24 rettsgebyr, 32 280 kroner i 2026, og kostnadstaket i småkravprosessen gjelder ikke for ankeomgangen. Er verdien av det som ankes under 250 000 kroner, kan anken ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke (tvisteloven § 29-13). Lagmannsretten ser blant annet på sakens karakter og om det ser ut til å være svakheter ved dommen eller behandlingen. For de fleste småkravsaker er tingrettens dom derfor i praksis endelig.

Betaler ikke motparten innen oppfyllelsesfristen i dommen, kan du begjære utlegg hos namsmannen. Gebyret er 928 kroner i 2026. En pengedom kan fullbyrdes når oppfyllelsesfristen er ute, selv før den er rettskraftig, med mindre motparten stiller sikkerhet.