Utlegg hos namsmannen – slik begjærer du det, og hva som kan tas

Utlegg er måten namsmannen sikrer et pengekrav på: ved pant i eiendeler eller ved trekk i lønn og trygd. Du trenger et tvangsgrunnlag, en begjæring med riktige opplysninger og 928 kroner i gebyr (2026) – men skyldneren får alltid beholde nok til å leve av.

Utlegg er det vanligste tvangsmiddelet for pengekrav. Når du har en dom, et rettsforlik eller et vedtak med virkning som dom, og motparten ikke betaler, sender du en begjæring om utlegg til namsmannen der motparten bor. Gebyret er 928 kroner i 2026. Namsmannen ber motparten uttale seg og betale, og skjer ikke det, tar namsmannen pant i noe motparten eier (utleggspant) eller bestemmer at en del av lønnen skal trekkes (utleggstrekk). Blir det ikke funnet noe, avsluttes saken med «intet til utlegg».

Denne artikkelen tar for seg selve utleggssaken: hva begjæringen skal inneholde, hva namsmannen kan ta, og hva du bør vite om rekkefølgen kravene dekkes i. Når du kan begjære, og hvilke avgjørelser som i det hele tatt kan fullbyrdes, er forklart i tvangsfullbyrdelse.

Begjæringen – dette må være med

Begjæringen settes fram for namsmannen i distriktet der motparten har alminnelig verneting, altså der personen bor eller selskapet har forretningskontor (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3). Namsmannen er en del av politiet. Søstersiden vår Namsmannen.net har et oppslagsregister over namsmannen for hver kommune, som gjør det enkelt å finne riktig kontor.

Etter § 5-2 skal begjæringen inneholde:

• at det er utlegg du ber om,
• ditt navn, adresse og fødselsnummer,
• motpartens navn og adresse, og fødselsnummer eller organisasjonsnummer. Er du privatperson, holder det med motpartens fødselsdato,
• kravet, med hovedkravet og hvert tilleggskrav (renter, kostnader) oppgitt for seg og begrunnet,
• hvilket tvangsgrunnlag du bygger på, med kopi vedlagt.

Begjæringen kan være skriftlig eller muntlig. En skriftlig begjæring må være undertegnet. Har du flere pengekrav mot samme person – for eksempel to dommer – kan du ta dem i én begjæring (§ 7-4). Det eneste du ikke kan blande, er et krav som bygger på ditt eget kravbrev (§ 7-2 bokstav f) og et krav med dom eller annet alminnelig tvangsgrunnlag.

Gebyret

En begjæring om utlegg koster 0,69 rettsgebyr. Med rettsgebyret på 1 345 kroner blir det 928 kroner i 2026 (rettsgebyrloven § 14). Gebyret må betales selv om du senere trekker begjæringen, og selv om motparten ikke har noe det kan tas utlegg i.

Du kan kreve gebyret og andre nødvendige kostnader dekket av motparten (tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1). Blir det tatt utlegg, legges kostnadene til kravet og drives inn sammen med det. Et unntak er verdt å kjenne: Har utleggssaken gått via forliksrådet fordi motparten protesterte mot et krav du begjærte på grunnlag av eget kravbrev, er den første nye begjæringen om utlegg etter forliksrådet gebyrfri.

Fra begjæring til beslutning

Namsmannen sjekker først at tvangsgrunnlaget er i orden og at kontoret er riktig. Deretter får motparten begjæringen tilsendt, med en frist til å uttale seg og beskjed om at utlegg kan unngås ved å betale kravet med renter og kostnader. Motparten skal også få vite hva som ikke kan tas utlegg i (§ 7-6).

Hvor lang fristen er, avhenger av hvilke regler som gjelder for motparten. Innkrevingsloven skrev om reglene om utlegg fra 1. januar 2026, men de nye reglene gjelder foreløpig bare for enkelte skyldnere bosatt i Nordland, Troms og Finnmark (Bindal unntatt) som ikke har en utleggssak eller et trekk fra før. For dem er uttalefristen minst tre uker. Etter de gamle reglene, som gjelder for de aller fleste, er den to uker. Datoen i brevet fra namsmannen er den som gjelder.

Når fristen er ute, tar namsmannen saken opp til videre behandling. Møte holdes bare hvis en av partene ber om det, eller namsmannen finner grunn til det – og det kan være fjernmøte (§ 7-9). Namsmannen skal i rimelig utstrekning selv undersøke hva motparten eier og tjener (§ 5-3). Du trenger ikke drive etterforskning, men har du opplysninger – om en bil, en hytte eller en ny arbeidsgiver – bør du skrive det i begjæringen. Du kan også uttale deg om hva du mener det bør tas utlegg i (§ 7-5).

Har det gått mer enn to måneder uten at saken er avsluttet, må begjæringen forelegges motparten på nytt før det tas utlegg (§ 7-10).

Hva kan namsmannen ta utlegg i?

Utgangspunktet er vidt: Utlegg kan tas i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren og som kan selges, leies ut eller på annen måte gjøres om til penger (dekningsloven § 2-2). I praksis betyr det:

• Lønn, pensjon og trygd – gjennom utleggstrekk, se under.
• Bankinnskudd – men ikke det skyldneren trenger til underhold fram til neste lønning, og normalt ikke mer enn to måneders behov (§ 2-5).
• Bil, båt og annet løsøre av verdi.
• Bolig, hytte og tomt – også en ideell halvpart av en felles bolig når skyldneren er gift eller har vært samboer i minst to år (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13), selv om bare den andre står som eier.
• Aksjer og fondsandeler.
• Ting hos andre, når det er sannsynlig at skyldneren eier dem (§ 7-12).

Namsmannen skal velge sikre formuesgoder først. Omstridte eller usikre krav, deler av en ting og eiendeler det er vanskelig å selge, tas bare når det ikke finnes noe bedre (§ 7-14).

Hva skyldneren alltid får beholde

Dekningsloven verner et minimum. Etter § 2-3 kan det ikke tas utlegg i:

• klær, vanlig innbo og utstyr skyldneren trenger i hjemmet, så lenge verdien ikke er større enn det som er rimelig,
• redskaper, transportmidler og liknende som skyldneren trenger i yrket eller utdanningen, opp til to tredeler av grunnbeløpet – i overkant av 91 000 kroner i 2026,
• ting med særlig personlig verdi, når det ville være åpenbart urimelig å tvangsselge dem.

Er en ting for verdifull til å være vernet, har skyldneren krav på så mye av salgssummen som trengs for å kjøpe en rimeligere erstatning. En dyr bil kan altså selges, men skyldneren kan få med seg penger til en enklere bil hvis han trenger den i jobben.

Utleggstrekk i lønn og trygd

For de fleste skyldnere er lønnen det eneste som er verdt noe. Utleggstrekk kan tas i lønn og i det meste som likestilles med lønn – pensjon, trygdeytelser, erstatning for personskade – men bare i det som overstiger det skyldneren og husstanden trenger til underhold (dekningsloven § 2-7). Fra 1. juli 2026 er livsoppholdssatsen for en enslig 11 388 kroner i måneden. Boutgifter kommer i tillegg, men strøm og innboforsikring regnes som dekket av satsen.

Et forenklet regnestykke: En enslig skyldner har 32 000 kroner utbetalt i måneden og 12 000 kroner i husleie. Livsopphold og bolig utgjør 23 388 kroner, og det er rom for et trekk på inntil 8 612 kroner. Den faktiske beregningen gjøres av Skatteetaten og tar hensyn til hele husstanden, men logikken er den samme. Er skyldneren selvstendig næringsdrivende, kan det trekkes inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen for oppdragene.

Alle utleggstrekk gjennomføres av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, som fordeler pengene mellom kreditorene. Det er her mange privatpersoner blir skuffet: Har skyldneren flere krav i det samme trekket, dekkes de i en fast rekkefølge (dekningsloven § 2-8). Barnebidrag kommer først, deretter erstatning for straffbare handlinger, bøter og så skatt. Et vanlig pengekrav fra en forbruker står sist, sammen med andre private krav. Har motparten allerede trekk for skatt og bøter, kan det ta lang tid før du ser noe.

Utleggspant – og veien videre

Tar namsmannen utlegg i en bil eller en bolig, får du en panterett. Pantet registreres, og får dermed rettsvern mot senere kreditorer. Men pant er ikke penger. For at du skal få betalt, må eiendelen selges – og det krever en egen begjæring om tvangssalg, med nye gebyrer. Løsøre selges via namsmannen, fast eiendom via tingretten. I praksis betaler mange skyldnere når tvangssalg varsles.

Avsluttes saken med «intet til utlegg», blir det normalt registrert i Løsøreregisteret, og utfallet kan gi skyldneren en betalingsanmerkning. Kravet ditt består. Hva du kan gjøre da, er forklart i når motparten ikke betaler etter dom.

Er du uenig i det namsmannen har gjort, kan du klage til tingretten så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet (§ 5-16). For klage på valget av utleggsgjenstand er fristen én måned. Klagen sendes til namsmannen.

Når du ikke har dom

For et pengekrav som ikke er bestridt, kan du begjære utlegg på grunnlag av et kravbrev du selv har sendt, etter et skriftlig varsel med to ukers frist (§§ 7-2 bokstav f og 4-18). Begjæringen må da oppfylle kravene til en forliksklage, og du må si om du vil ha saken til forliksrådet hvis motparten protesterer. Dette er ofte en billigere vei enn å starte i forliksrådet, som koster 2 071 kroner. Framgangsmåten står i inkasso av eget krav, og om forliksrådet i egen artikkel.

Et vedtak fra en privat klagenemnd, som Transportklagenemnda, gir derimot ikke grunnlag for utlegg. Et vedtak i Forbrukerklageutvalget gjør det, når fristen for søksmål er ute.