Strømming, apper og digitale abonnement fra utenlandske selskaper – dette har du krav på

Digitale tjenester er dekket av digitalytelsesloven fra 2023: Du kan kreve retting, prisavslag eller heving når tjenesten ikke virker, og bindingstid kan som hovedregel ikke være lengre enn seks måneder. Angreretten på apper og digitalt innhold faller bare bort når fire vilkår er oppfylt.

Strømmetjenesten, språkappen og skylagringen du betaler for hver måned, er som regel levert av et selskap i utlandet. Det betyr ikke at du står uten rettigheter. Siden 1. januar 2023 har digitalytelsesloven regulert avtaler om digitalt innhold og digitale tjenester til forbrukere. Loven kan ikke fravikes til skade for deg, og den gir deg rett til å kreve retting, prisavslag, heving og erstatning når tjenesten har en mangel – og rett til å si opp løpende avtaler på en enkel måte. Angrerettloven gir deg i tillegg 14 dagers angrerett, men den faller bort for digitalt innhold når nedlastingen eller strømmingen er begynt og du har samtykket til det på riktig måte.

Hvor langt disse reglene rekker mot et selskap i utlandet, avhenger av hvem du faktisk har avtale med, og om selskapet retter virksomheten sin mot Norge. Har tjenesten norsk språk, priser i kroner og markedsføres her, vil det ofte være tilfellet. Hvordan lovvalget fungerer, står i hvilket lands lov gjelder.

Hvem har du avtale med?

Et amerikansk eller kinesisk merkenavn betyr ikke nødvendigvis at avtalen er med et selskap i USA eller Kina. Shein er et eksempel: Markedsplassen for norske kunder drives av et selskap i Irland. Noen store tjenester har på samme måte et eget selskap i et EU-land som står som avtalepart for kunder i Europa. Det står i vilkårene, ofte under «om oss», «juridisk informasjon» eller i kvitteringen. Å finne ut av dette tar fem minutter og avgjør hvor du kan klage:

• Selskap i et annet EU-land, Island eller Storbritannia: Forbruker Europa kan gi råd og mekle gratis.
• Selskap i Norge: mekling i Forbrukertilsynet.
• Selskap utenfor EU/EØS, for eksempel i USA: ingen offentlig mekler kan hjelpe deg. Da er betalingsmåten ditt viktigste verktøy, se nedenfor og i kjøp fra USA.

Kjøper du en app eller et abonnement gjennom App Store eller Google Play, har du i tillegg plattformen som mellomledd, med egne refusjonsordninger. Mer om dem lenger ned.

Angrerett på apper, spill og strømming

Kjøp på nett gir som hovedregel 14 dagers angrerett. For digitale kjøp er det to unntak, og begge har vilkår som selskapene ofte ikke oppfyller.

Digitalt innhold – en app, et spill, en e-bok eller en film du kjøper eller leier – mister du angreretten til når leveringen er begynt, men bare når alle disse fire vilkårene er oppfylt (angrerettloven § 22 bokstav n):

1. avtalen forplikter deg til å betale,
2. du har uttrykkelig samtykket til at leveringen starter før angrefristen er ute,
3. du har erkjent at du dermed mister angreretten, og
4. selskapet har sendt deg en bekreftelse på avtalen.

Mangler ett av dem, har du fortsatt angrerett. Forbrukerrådet har påpekt at det ikke er nok at du har godtatt generelle kjøpsvilkår; uten en avkrysning eller et tilsvarende uttrykkelig samtykke er angreretten i behold.

Tjenester – som et strømmeabonnement eller en løpende app-tjeneste – mister du angreretten til bare når tjenesten er levert fullt ut, og du på forhånd har samtykket og erkjent at angreretten går tapt (bokstav c). Et månedsabonnement du har brukt i ti dager, er ikke levert fullt ut. Angrer du underveis, betaler du forholdsmessig for det du har fått – og ingenting hvis selskapet ikke har gitt deg opplysningene om angreretten eller ikke har innhentet samtykket ditt (§ 26).

Et eksempel: Du tegner et årsabonnement på en språkapp for 1 188 kroner 1. september 2026 og angrer 10. september. Har selskapet gjort alt riktig, kan det holde tilbake betaling for de ni dagene du har hatt tilgang, omtrent 29 kroner, og skal betale tilbake resten – om lag 1 159 kroner. Har det ikke gitt deg angrerettsopplysningene, skal du ha alt tilbake. Unntakene er forklart i unntak fra angreretten.

Når tjenesten ikke virker: digitalytelsesloven

Digitalytelsesloven (lov 17. juni 2022 nr. 56) gjelder avtaler om digitalt innhold og digitale tjenester mot vederlag. Vederlag kan være mer enn penger: Også når du «betaler» ved å oppgi personopplysninger som selskapet bruker til noe annet enn å levere tjenesten, gjelder loven (§ 1).

Tjenesten har en mangel når den ikke svarer til det som er avtalt, eller til det du med rimelighet kan forvente av en slik tjeneste – blant annet at den leveres i nyeste versjon og får nødvendige oppdateringer, også sikkerhetsoppdateringer (§§ 7–10). Er det en mangel, kan du (§ 19):

• holde betalingen tilbake,
• kreve at feilen rettes,
• kreve prisavslag,
• heve avtalen, med mindre selskapet beviser at mangelen er uvesentlig – og har du bare betalt med personopplysninger, kan du heve også ved en uvesentlig mangel (§ 24),
• kreve erstatning for tap.

Bevisbyrden er på din side. For et abonnement med løpende levering er det selskapet som må bevise at tjenesten har vært i orden i hele perioden. For et enkeltkjøp, som en app du betalte for én gang, antas en feil som viser seg innen ett år å ha vært der fra starten, med mindre selskapet beviser noe annet (§ 11). Unntaket er når selskapet kan vise at utstyret ditt ikke oppfyller tekniske krav som var tydelig opplyst før kjøpet.

Loven har ingen fast reklamasjonsfrist i antall måneder, men du må si fra om kravet, og venter du så lenge at det virker illojalt, kan du tape det (§ 27). Si fra skriftlig med én gang.

Når selskapet endrer tjenesten

Et abonnement kan endre seg underveis. Selskapet kan bare endre tjenesten når endringen har grunnlag i avtalen, ikke koster deg noe og du får klar beskjed (§ 41). Blir tjenesten dårligere for deg på en ikke uvesentlig måte, kan du heve avtalen – med mindre selskapet lar deg beholde tjenesten uendret. Du skal få varsel i rimelig tid på et varig medium, og kravet om å heve må komme innen 30 dager etter varselet eller etter at endringen ble gjort, det som er senest (§ 42).

Et eksempel kan være en strømmetjeneste som begynner å vise reklame i et abonnement du betalte for å slippe reklame. Svarer du ikke innen 30 dager, er retten til å heve på grunn av endringen borte. En ren prisøkning er ikke det samme som en endring av tjenesten; der er det avtalevilkårene og de alminnelige reglene om urimelige avtalevilkår som avgjør.

Oppsigelse og bindingstid

Her er digitalytelsesloven § 33 konkret:

• Du kan si opp en løpende avtale med rimelig varsel. Er det avtalt månedlig forskuddsbetaling, virker oppsigelsen fra neste betalingsperiode.
• Bindingstid kan ikke avtales for mer enn seks måneder om gangen, i særlige tilfeller tolv. Og bindingstid er bare lov når du får en økonomisk fordel som står i forhold til den.
• Du kan si opp via samme kanal som du brukte da du inngikk avtalen, eller via en annen kanal selskapet ellers bruker. Oppsigelsen skal være enkel.
• Selskapet skal minst hver sjette måned minne deg på at avtalen løper og at du kan si den opp. Glemmer det det, kan du si opp uten kostnad med virkning fra da varselet senest skulle vært sendt.

Den siste regelen er lite kjent og nyttig for glemte abonnement. Har du betalt i månedsvis for en app du aldri bruker, og selskapet aldri har minnet deg på at abonnementet løper, har du et argument for å få tilbake det som er trukket etter at varselet skulle vært sendt.

Refusjon gjennom App Store og Google Play

Plattformene har egne ordninger ved siden av loven. De er raske når de virker, men de er selskapenes egne regler.

Apple tar imot refusjonsforespørsler på reportaproblem.apple.com: Logg inn, velg «Be om refusjon», oppgi årsaken og velg kjøpet. Apple skriver at det kan ta 24 til 48 timer før du får svar, og at hvem som kan få refusjon, varierer mellom land. En familieorganisator kan be om refusjon for kjøp gjort av andre i familiedelingsgruppen.

Google Play viser til at de fleste appene er laget av tredjepartsutviklere, og at det ofte er raskest å kontakte utvikleren direkte. Kjøp som noen i familien har gjort ved en feil, kan du be om refusjon for. Belastninger som verken du eller noen du kjenner har gjort, kan rapporteres innen 120 dager. Google skriver også at de vanligvis ikke refunderer hvis du har gitt konto- eller betalingsopplysningene dine til andre.

Sier plattformen nei, er ikke saken avgjort. Angreretten og rettighetene etter digitalytelsesloven gjelder uansett hva plattformens retningslinjer sier. Da retter du kravet skriftlig til den som solgte deg tjenesten.

Når selskapet ikke svarer

Betalte du med kredittkort, kan du rette pengekravet mot kortutstederen etter finansavtaleloven § 2-7 – også når selskapet holder til i USA. Det gjelder bare det selskapet skylder deg, for eksempel tilbakebetaling etter angrerett eller heving, og ikke trekk du har samtykket til og som var i tråd med avtalen. Gangen er beskrevet i tilbakeføring på kort.

Er selskapet etablert i EU eller Storbritannia, send saken til Forbruker Europa. Mener du at selskapet bryter reglene overfor mange, for eksempel med oppsigelser som er gjort vanskelige, kan du tipse Forbrukertilsynet, som fører tilsyn med digitalytelsesloven og markedsføringsloven. Belastende hindringer når forbrukeren vil si opp en avtale, kan være aggressiv handelspraksis (markedsføringsloven § 9).