Urimelige vilkår i forbrukeravtaler – når står du ikke bundet av det du har godtatt?

Et vilkår som gir deg dårligere rettigheter enn forbrukerlovene, er ugyldig selv om du har krysset av for at du godtar det. Andre vilkår kan settes til side som urimelige etter avtaleloven § 36, og uklare vilkår tolkes til din fordel.

At du har krysset av for «jeg godtar vilkårene», betyr ikke at alt som står der, gjelder. Vilkår som gir deg dårligere rettigheter enn forbrukerkjøpsloven, håndverkertjenesteloven eller angrerettloven, er ugyldige – de lovene kan ikke fravikes til skade for forbrukeren. Andre vilkår kan settes helt eller delvis til side hvis det ville være urimelig å holde deg til dem (avtaleloven § 36). Og er et standardvilkår uklart, skal det tolkes til din fordel (§ 37).

I tillegg er det forbudt for næringsdrivende å bruke urimelige vilkår overfor forbrukere (markedsføringsloven § 22). Den regelen håndheves av Forbrukertilsynet, som kan forby vilkårene og ilegge overtredelsesgebyr.

Tre regelsett som virker sammen

Det er nyttig å vite hvilken regel du bruker, for de virker på ulik måte.

Den første regelen er den sterkeste og den enkleste. Mange vilkår som kunder protesterer mot, trenger ingen diskusjon om rimelighet i det hele tatt: De strider rett og slett mot loven.

Vilkår som er ugyldige fordi de strider mot loven

Disse formuleringene dukker stadig opp i kjøpsvilkår og på kvitteringer, og ingen av dem kan brukes mot deg ved forbrukerkjøp:

• «Reklamasjonsfrist ett år.» Du har to år, og fem år for varer som er ment å vare vesentlig lenger (forbrukerkjøpsloven § 27). Se reklamasjonsfristen.
• «Ingen reklamasjon på salgsvarer» eller «selges som den er». Et generelt forbehold hjelper ikke. For at du skal ha godtatt et avvik fra lovens krav, må du være spesielt opplyst om den konkrete egenskapen og uttrykkelig og særskilt ha akseptert den (§ 15).
• «Vi avgjør om varen skal repareres eller byttes.» Det er du som velger, så lenge valget ikke er umulig eller gir selgeren uforholdsmessige kostnader (§ 29). Mer om retting og omlevering.
• «Garantien erstatter reklamasjonsretten.» En garanti kommer i tillegg og begrenser ikke rettighetene dine etter loven (§ 18 a).
• «Angrefrist 7 dager.» Ved nettkjøp er fristen 14 dager (angrerettloven § 21).
• «Fakturagebyr kr 49.» Selgeren kan bare kreve fakturagebyr hvis det klart følger av avtalen (forbrukerkjøpsloven § 37). En håndverker kan ikke kreve ekspedisjons- eller fakturagebyr i tillegg til prisen i det hele tatt (håndverkertjenesteloven § 36).

Du trenger ikke be om at slike vilkår «settes til side». Du kan vise til loven og kreve rettighetene dine som om vilkåret ikke sto der.

Vilkår som kan være urimelige

Der loven ikke gir et klart svar, må vilkåret vurderes etter avtaleloven § 36. Et vilkår kan settes til side eller endres «for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk» å gjøre det gjeldende. Det legges vekt på avtalens innhold, partenes stilling, forholdene da avtalen ble inngått og det som har skjedd senere.

For standardvilkår i forbrukeravtaler, altså vilkår du ikke har forhandlet om, gir § 37 fire tillegg som alle er til din fordel:

1. Senere forhold kan ikke gjøre et urimelig vilkår rimelig til skade for deg.
2. Faller et urimelig vilkår bort, kan du kreve at resten av avtalen gjelder som før.
3. Er et vilkår uklart, skal det tolkes til fordel for deg.
4. Påstår bedriften at vilkåret var individuelt forhandlet, må bedriften bevise det.

Punkt 3 er i praksis den mest brukte. Står det i vilkårene til en treningskjede at medlemskapet «fornyes automatisk», uten at det står om det gjelder samme bindingstid eller løpende måned for måned, skal det forstås slik det er best for deg.

Typiske vilkår som kan være urimelige, er vilkår som lar bedriften endre pris eller innhold ensidig uten at du kan si opp, oppsigelsesregler som er langt strengere enn det bedriften selv har, og gebyrer som ikke står i forhold til bedriftens kostnader. Om et konkret vilkår er urimelig, avhenger alltid av helheten i avtalen. Et gebyr som er rimelig i én sammenheng, kan være urimelig i en annen.

Markedsføringsloven § 22 gjelder ikke selve prisen. Forbrukertilsynet kan altså ikke forby en vare fordi den er dyr. Men vilkårene rundt prisen – når den kan endres, hvilke tillegg som kommer, hvordan du kan komme deg ut – er omfattet.

Vilkår som gjør det vanskelig å komme seg ut

Abonnementer, treningssentre og medlemskap er der urimelige vilkår oftest dukker opp. Markedsføringsloven § 9 regner det som aggressiv handelspraksis når bedriften legger «belastende eller uforholdsmessige hindringer» i veien når du vil si opp eller heve avtalen. Oppsigelse som bare kan skje ved oppmøte, per rekommandert brev eller på et telefonnummer som aldri svarer, kan rammes av dette. Konkrete råd står i artiklene om å klage på treningssenter og klage på abonnement.

Avbestillingsgebyrer har egne grenser. Avbestiller du en vare før levering, kan selgeren ikke kreve et avbestillingsgebyr som overstiger det selgeren normalt ville fått i erstatning (forbrukerkjøpsloven § 41). Tilsvarende må et avtalt avbestillingsgebyr hos en håndverker være rimelig sammenlignet med det han ellers kunne krevd for utført arbeid og tap (håndverkertjenesteloven § 40).

Voldgift, verneting og utenlandsk lov

Noen vilkår prøver å stenge deg ute fra de vanlige klagemulighetene. Et vilkår om at tvister skal avgjøres ved voldgift, hindrer ikke at saken behandles i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget (forbrukerklageloven § 24). Og vil du gå til domstolen, kan du som forbruker saksøke bedriften der du bor (tvisteloven § 4-5 sjuende ledd), med unntak for avtaler inngått i bedriftens forretningslokale.

Står det i vilkårene at et land utenfor EØS sin lov skal gjelde, beholder du vernet mot urimelige vilkår etter norsk lov hvis avtalen har nær tilknytning til EØS og det utenlandske valget ville gitt deg dårligere beskyttelse (avtaleloven § 37 siste ledd).

Slik protesterer du

Møter du et vilkår du mener er ugyldig eller urimelig, gjør det slik:

1. Si fra skriftlig. Vis til paragrafen og skriv kort hva du krever. Eksempel: «Vilkåret om ett års reklamasjonsfrist strider mot forbrukerkjøpsloven § 27 og kan ikke gjøres gjeldende mot meg, jf. § 3. Jeg reklamerer på [feilen] og ber om retting.»
2. Overhold fristene i loven selv om du er uenig i vilkårene. Reklamer innen rimelig tid, og vent ikke med å gjøre kravet gjeldende til diskusjonen om vilkåret er avklart.
3. Send saken til mekling i Forbrukertilsynet hvis bedriften ikke gir seg. Det koster 269 kroner (per 2026). Gjelder saken kjøp av ting, håndverkertjenester eller angrerett, kan den deretter gå til Forbrukerklageutvalget.
4. Tips Forbrukertilsynet om vilkåret. Det er gratis, og det er slik vilkår som rammer mange, blir stanset.

Er vilkåret en del av en annonse eller et tilbud som gir et uriktig bilde av rettighetene dine – for eksempel «ingen retur på salgsvarer» i markedsføringen – kan det samtidig være villedende markedsføring.