Fri rettshjelp etter den nye ordningen – hvem får det, og hva må du betale selv?

Du kan få fri rettshjelp hvis betalingsevnen din er under fem ganger grunnbeløpet – 682 745 kroner i 2026 – og saken er av en type loven prioriterer. De fleste må betale en egenandel, og vanlige forbrukertvister faller nesten alltid utenfor.

Fri rettshjelp betyr at staten betaler hele eller deler av advokatregningen din. For å få det må to ting stemme samtidig: Økonomien din må være svak nok, og saken må være av en type loven prioriterer. Fra 15. oktober 2025 er de gamle faste inntekts- og formuesgrensene borte. Nå vurderes betalingsevnen din, og den må ikke overstige fem ganger folketrygdens grunnbeløp. Med G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 er grensen 682 745 kroner. Nesten alle som får fri rettshjelp etter behovsprøving, betaler i tillegg en egenandel som vokser med advokatregningen.

Det viktigste for deg som vil klage på en vare, en håndverker eller et flyselskap: Forbrukertvister står ikke på listen over prioriterte saker, og ordningen viker for andre hjelpetilbud. Fra 1. oktober 2026 er det i tillegg presisert i loven at tvisteløsningsorganer går foran. Finnes det en nemnd for saken din, er det dit du skal – ikke til en advokat betalt av staten.

Tre former for fri rettshjelp

Rettshjelpsloven skiller mellom tre ytelser, og hvilken du trenger, avhenger av hvor langt saken har kommet.

At forliksrådet hører under fritt rettsråd og ikke fri sakførsel, er en detalj som overrasker mange (§ 10 og § 15). Det betyr at vilkårene for fritt rettsråd avgjør om du kan få advokat dit.

Det økonomiske vilkåret: betalingsevne under 5 G

Før 15. oktober 2025 hadde fri rettshjelp faste grenser for inntekt og formue, og mange nettsider oppgir fortsatt disse tallene. De gjelder ikke lenger. Etter endringene i rettshjelpsloven (lov 20. desember 2023 nr. 109) beregnes en betalingsevne der tre elementer inngår: bruttoinntekt, nettoformue og fradrag for barn du forsørger (§ 11 tredje ledd og § 16 tredje ledd). Er du gift eller samboer med felles økonomi, vurderes dere samlet.

Grensen er fem ganger grunnbeløpet. Selve regnemåten – hvor mye formuen teller, og hvor stort barnefradraget er – står i forskrift og rundskriv. Den enkleste veien til et svar er Statens sivilrettsforvaltnings rettshjelpskalkulator på sivilrett.no. Du trenger siste skatteoppgjør, og logger du inn, hentes opplysningene fra Skatteetaten. Resultatet er veiledende; den endelige vurderingen gjøres når søknaden behandles.

Egenandelen – slik fungerer den

Den som får fri rettshjelp etter behovsprøving, skal betale en egenandel (rettshjelpsloven § 9). Loven sier fire ting om den:

• Den beregnes etter den offentlige salærsatsen, altså timeprisen staten betaler advokaten, og ikke advokatens vanlige pris.
• Den øker med de totale advokatutgiftene i saken. Bruker advokaten mange timer, betaler du mer.
• Den fastsettes ut fra betalingsevnen din.
• Har du betalingsevne som ikke overstiger 1 G (136 549 kroner i 2026), betaler du ingen egenandel.

Egenandelen regnes ut først når bistanden er avsluttet, og staten krever den inn. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg, så en ubetalt egenandel kan ende hos namsmannen. Advokaten har på sin side ikke lov til å kreve noe mer av deg for arbeid det offentlige betaler for (§ 3 annet ledd).

Vær også oppmerksom på to regler som kan slå tilbake senere. Får du økonomien din vesentlig bedret gjennom saken – for eksempel fordi du vinner en stor erstatning – skal det offentlige kreve utgiftene refundert, med mindre det er urimelig (§ 8). Og har du gitt feil eller ufullstendige opplysninger om økonomien, kan bevillingen trekkes tilbake.

Hvilke saker kan gi fri rettshjelp?

Her ligger den egentlige sperren. Loven deler sakene i tre grupper.

Uten økonomisk behovsprøving

I noen saker spiller inntekten ingen rolle. Det gjelder blant annet voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen, enkelte barnevernssaker som ikke ender i barneverns- og helsenemnda, visse utlendingssaker, pasienter i saker om tvungen undersøkelse og behandling etter psykisk helsevernloven, og innsatte som har vært utelukket fra fellesskapet eller satt på sikkerhetscelle (§ 11 første ledd og § 16 første ledd).

Med behovsprøving – de prioriterte sakstypene

Er betalingsevnen under 5 G, kan fritt rettsråd innvilges i disse sakene (§ 11 annet ledd):

• familiesaker etter ekteskapsloven og barneloven, som foreldreansvar, fast bosted og samvær
• saker om felles bolig og innbo når et samliv tar slutt
• erstatning for personskade eller tap av forsørger – for den skadde eller de etterlatte
• leietaker som står i fare for å bli kastet ut av egen bolig (tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c)
• arbeidstaker i sak om arbeidsforholdet består, eller om erstatning etter at det er avsluttet
• klagesaker etter folketrygdloven § 21-12, altså klage på vedtak fra Nav

For fri sakførsel i domstolene er listen langt på vei den samme (§ 16 annet ledd). Fra 1. oktober 2026 får leietaker fri sakførsel i oppsigelsessaker etter husleieloven § 9-8 bare når leietakeren har fått medhold i Husleietvistutvalget og utleieren deretter saksøker. Samme dag kommer en ny sakstype til: den private parten får fri sakførsel når vedkommende har vunnet i Trygderetten og staten går til søksmål.

Alle andre saker – bare unntaksvis

Faller saken utenfor listene, kan fri rettshjelp bare gis unntaksvis. Fram til 30. september 2026 har vilkåret vært at saken «objektivt sett berører søker i særlig sterk grad», og at den ligner på de prioriterte sakstypene. Fra 1. oktober 2026 er vilkåret at «særlige grunner» taler for det. Da kan det blant annet legges vekt på sakens art, hvor alvorlig et rettstap vil være for deg, om du kan ivareta interessene dine selv, styrkeforholdet mellom partene, og om saken er prinsipiell.

Styrkeforholdet er nytt i lovteksten og kan få betydning for enkeltpersoner mot store selskaper. Men terskelen er fortsatt høy, og regelen om at andre ordninger går først (se neste avsnitt) gjelder fullt ut.

Andre ordninger går alltid først

Fri rettshjelp er subsidiær. Rettshjelpsloven § 5 sier at ordningen ikke dekker bistand du kan få dekket på annen måte, og lister opp blant annet:

• private forsikringer som omfatter rettshjelp – typisk rettshjelpsdekningen i innbo- og husforsikringen
• dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 når du vinner fram med en klage på et offentlig vedtak
• offentlige service- og rådgivningskontorer, og fra 1. oktober 2026 også tvisteløsningsorganer
• det offentliges veiledningsplikt
• medlemskap i foreninger og lag, for eksempel fagforeningen

Utgifter som går ut over det andre ordninger dekker, kan du fortsatt søke om. Men rekkefølgen betyr at du bør sjekke forsikringen og eventuelle organisasjoner du er medlem av før du søker.

Hva betyr dette for en vanlig klagesak?

Ta en typisk sak: Du har kjøpt en brukt bil hos en forhandler for 180 000 kroner, girkassen svikter etter fire måneder, og forhandleren avviser reklamasjonen. Dette er ikke en prioritert sakstype, det finnes et offentlig tvisteløsningsorgan for saken, og du har antakelig rettshjelpsdekning i bilforsikringen. Tre forhold taler mot fri rettshjelp, selv med lav inntekt.

Den realistiske veien er billigere enn mange tror. Mekling i Forbrukertilsynet koster 269 kroner (per 2026), og en sak i Forbrukerklageutvalget koster 1 345 kroner. Et vedtak der får virkning som rettskraftig dom hvis det ikke bringes inn for tingretten innen én måned. Trenger du noen til å se på saken, finnes det studentdrevne tiltak som gir gratis rettshjelp på en del rettsområder.

Der fri rettshjelp faktisk er aktuelt for klagere, er det oftest i klager på Nav-vedtak. Klagesaker etter folketrygdloven er en prioritert sakstype, og vinner du fram, kan nødvendige advokatutgifter kreves dekket av Nav. Slik klager du på et vedtak fra Nav.

Slik søker du

1. Snakk med en advokat. Advokater har plikt til å orientere deg om fri rettshjelp når du kan tenkes å ha rett til det (§ 2). Advokatforeningens søketjeneste advokatenhjelperdeg.no viser advokater der du bor.
2. Advokaten sender søknaden. I en del sakstyper kan advokaten selv innvilge fritt rettsråd når det økonomiske vilkåret er oppfylt. Ellers avgjør Statsforvalteren søknaden. Går saken for retten, er det domstolen som tar stilling til fri sakførsel.
3. Ha tallene klare. Betalingsevnen beregnes ut fra opplysninger om inntekt og formue, og rettshjelpskalkulatoren bygger på siste skatteoppgjør. Kjør kalkulatoren før du møter advokaten, så vet dere omtrent hvor du står.
4. Klag hvis du får avslag. Klagen sendes til den som avslo, og går videre til Statens sivilrettsforvaltning hvis avslaget opprettholdes.

Fri rettshjelp kan også innvilges etter at saken er ferdig (§ 6). Har du allerede brukt advokat i en prioritert sak, er det altså ikke nødvendigvis for sent å søke. Velger du en advokat langt unna, dekker staten ikke de ekstra reisekostnadene det fører med seg (§ 3 tredje ledd). Vil du vite mer om timepriser og salæroverslag når du betaler selv, se hva en advokat koster.