Telefonselgeren ringte – er du bundet, og hvordan stopper du oppringingene?

Ringer en selger deg uoppfordret, er du ikke bundet før du har godtatt tilbudet skriftlig etter samtalen. Telefonsalg er forbudt til reserverte, i helgene og etter kl. 21, og du har i tillegg 14 dagers angrerett.

Sa du ja til en selger som ringte deg uten at du hadde bedt om det, er du ikke bundet av det. Selgeren må sende deg tilbudet skriftlig etter samtalen, og avtalen blir først inngått når du har akseptert skriftlig (angrerettloven § 10). Svarer du ikke, har du ingen avtale. Og selv når du har akseptert, har du 14 dagers angrerett.

Vil du slippe samtalene, kan du reservere deg i Reservasjonsregisteret hos Brønnøysundregistrene. Da er det forbudt for bedrifter å ringe deg med markedsføring, med noen viktige unntak for bedrifter du allerede er kunde hos.

Et muntlig ja er ikke en avtale

Regelen i angrerettloven § 10 gjelder når bedriften «uanmodet» har ringt deg med et tilbud. Den har tre deler:

• Selgeren skal bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium, for eksempel e-post eller SMS, etter at samtalen er avsluttet.
• Du blir ikke bundet før du har akseptert tilbudet skriftlig, og det skal stå i bekreftelsen.
• Det er selgeren som må kunne dokumentere at du har akseptert.

Et opptak av samtalen der du sier ja, er altså ikke nok. Heller ikke at du lot være å protestere på en bekreftelse som kom på e-post. Så lenge du ikke aktivt har godtatt tilbudet skriftlig, har du ingen avtale, og du skylder ingenting.

Kommer det likevel en faktura eller en vare du ikke har avtalt, gjelder markedsføringsloven § 11: Det er forbudt å kreve betaling uten avtale, og mottar du en ytelse du ikke har bestilt, har du ingen plikt til å betale for den. Svar skriftlig at du ikke har inngått noen avtale, og betal ikke.

Et regneeksempel: fristene i praksis

En selger ringer onsdag 7. oktober 2026 kl. 20.30 og tilbyr et nytt mobilabonnement. Du sier at det høres greit ut. Dagen etter kommer tilbudet på e-post, og mandag 12. oktober svarer du «Jeg aksepterer».

• Samtalen var lovlig i tid: Det var en hverdag og før kl. 21.
• Avtalen ble inngått 12. oktober, da du aksepterte skriftlig – ikke 7. oktober.
• Abonnementet er en tjeneste, og angrefristen er 14 dager fra avtalen ble inngått. Den går ut mandag 26. oktober 2026.

Hadde du ikke svart på e-posten i det hele tatt, ville det ikke vært noen avtale. Hadde tilbudet gjeldt en vare, ville angrefristen begynt å løpe den dagen du fikk varen i hende (angrerettloven § 21).

Når du selv har ringt: angrerett, men ikke skriftlighetskrav

Ringer du selv til en bedrift og bestiller noe, er samtalen ikke uanmodet, og § 10 gjelder ikke. Et muntlig ja kan da være bindende. Men avtalen er fortsatt inngått ved fjernsalg, og du har 14 dagers angrerett etter de vanlige reglene. Bedriften skal gi deg opplysninger om angreretten og et angreskjema. Gjør den ikke det, forlenges angrefristen med opptil 12 måneder (§ 21). Hvordan du bruker angreretten, står i artikkelen om angrerett.

Noen avtaler har ikke angrerett, selv om de er inngått på telefon. Det gjelder blant annet flybilletter, pakkereiser og hotellrom med fast dato. Oversikten finner du i unntakene fra angreretten.

Når og hvordan selgerne kan ringe

Markedsføringsloven § 14 setter faste rammer for alle telefonsalg til forbrukere:

Spør alltid hvor selgeren har fått nummeret ditt. Svaret sier deg ofte hvem du bør be om å slette deg.

Reservasjonsregisteret: slik virker det

Reservasjonsregisteret drives av Brønnøysundregistrene. Du reserverer deg på brreg.no og kan velge reservasjon mot telefonsalg og mot adressert reklame i posten. Du kan også velge å reservere deg bare mot markedsføring fra andre enn frivillige organisasjoner (markedsføringsloven § 13 a), hvis du fortsatt vil høre fra dem.

Reservasjonen trenger ikke fornyes. Ifølge Brønnøysundregistrene gjelder den til du selv endrer den. Bedriftene har plikt til å sjekke listene sine mot registeret før første henvendelse og den måneden markedsføringen skjer (§ 13 a annet ledd).

Du kan også reservere deg direkte hos den enkelte bedriften (§ 12 annet ledd). Den muligheten skal være enkel og gratis (§ 13 a tredje ledd). Det er nyttig overfor bedrifter du er kunde hos, fordi registeret ikke stopper dem.

Hvem kan ringe deg selv om du er reservert?

Reservasjonen stopper de fleste, men ikke alle:

• Bedrifter du er kunde hos. Har du et eksisterende kundeforhold, og bedriften fikk kontaktopplysningene dine i forbindelse med et salg, kan den ringe deg om egne produkter av samme slag (§ 12 fjerde ledd). Strømselskapet ditt kan altså ringe om en ny strømavtale, men ikke om forsikring fra en samarbeidspartner.
• Organisasjoner du har gitt penger til. Eksisterende giverforhold gir samme adgang. For frivillige organisasjoner regnes også sporadiske bidrag innen en treårsperiode som et giverforhold (§ 12 femte ledd).
• Bedrifter du selv har bedt om å bli kontaktet av. En slik anmodning kan du når som helst trekke tilbake (§ 12 tredje ledd).
• Markedsundersøkelser og politiske partier. Ifølge Brønnøysundregistrene regnes ikke markedsundersøkelser som direkte markedsføring, og reservasjonen gjelder ikke reklame fra politiske partier.

Slik klager du på ulovlig telefonsalg

Brudd på reglene om reservasjon, klokkeslett og skjult nummer meldes til Forbrukertilsynet. Et tips er gratis. Tilsynet kan gi bedriften forbud eller pålegg, og kan ilegge overtredelsesgebyr ved vesentlige eller gjentatte brudd (markedsføringsloven § 42). Oppgi nummeret det ble ringt fra, tidspunktet, bedriftsnavnet og hva selgeren tilbød.

Et tips gir deg ikke penger. Er du uenig med bedriften om du har en avtale, om angreretten eller om en faktura, er det en tvist. Da skriver du først til bedriften, og kommer dere ikke til enighet, kan saken sendes til mekling i Forbrukertilsynet. Det koster 269 kroner (per 2026). Avtaler etter angrerettloven hører deretter under Forbrukerklageutvalget. Gjelder avtalen mobil eller bredbånd, har bransjen en egen klagenemnd, Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon.

Ble du lokket med et tilbud som viste seg å være noe annet enn det selgeren sa, kan det også være villedende markedsføring. Og fant du ut først etter en stund at du hadde et abonnement du ikke ville ha, kan du ha nytte av rådene om å klage på abonnement.