Uenig i inkassokravet? Slik bestrider du det og stopper pågangen

Skriv til inkassoforetaket og forklar konkret hvorfor kravet er feil. Et krav med en innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs, er omtvistet og kan ikke drives inn med vanlig inkasso. Kreditor må da la saken ligge, bli enig med deg eller ta den til forliksrådet.

Mener du at du ikke skylder pengene, eller at beløpet er feil, skal du bestride kravet skriftlig overfor inkassoforetaket. Det holder ikke å skrive til butikken eller firmaet som sendte fakturaen. Er innsigelsen din ikke åpenbart grunnløs, regnes kravet som omtvistet. Da kan inkassoforetaket ikke fortsette med vanlig inkasso. Det må enten komme til enighet med deg, avslutte saken eller sende den til forliksrådet, der kravet blir prøvd. Det er slik du «stopper» en inkassosak: ikke ved å ignorere brevene, men ved å gjøre uenigheten til en rettssak kreditor må ta stilling til.

Én ting er viktig å forstå fra starten. Finansklagenemnda kan avgjøre om du må betale inkassosalær og andre utenrettslige kostnader, men ikke om du skylder selve beløpet. Den striden avgjøres i forliksrådet eller tingretten.

Har kreditor fulgt reglene?

Før et krav kan sendes til inkasso, skal du ha fått et skriftlig inkassovarsel etter at fakturaen forfalt, med minst 14 dagers betalingsfrist fra varselet ble sendt (inkassoloven § 9). Når fristen er ute, skal inkassoforetaket sende en betalingsoppfordring med ny frist på minst 14 dager til å betale eller komme med innsigelser (§ 10). Betalingsoppfordringen skal blant annet opplyse om hvem kreditor er, hva kravet gjelder, hvor stor hovedstolen og tilleggskravene er hver for seg, og om retten til å kreve nemndbehandling. Før betalingsoppfordringen sendes, skal foretaket ha vurdert forhold som gir grunn til tvil om kravet er rettmessig.

Er det gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen, må du få en ny før kravet kan sendes til rettslig inndriving (§ 11). Er et av disse trinnene hoppet over, kan det ikke kreves salær (§ 17 siste ledd). Kravet i seg selv faller ikke bort, men kostnadene gjør det.

Du har risikoen for at posten kommer fram, så lenge brevene er sendt til folkeregistrert adresse eller til e-post, telefon eller digital postkasse du selv har oppgitt. «Jeg fikk aldri varselet» holder derfor sjelden.

Dette kan inkassosaken koste i 2026

Alle gebyrene regnes ut fra inkassosatsen, som er 750 kroner fra 1. januar 2026. Satsen justeres hvert år.

Satsene gjelder forbrukere (inkassoforskriften §§ 2-2 og 2-3). Tungt salær kan bare kreves når du har oversittet betalingsfristen i betalingsoppfordringen med mer enn 28 dager. Finanstilsynet regner det som 43 dager etter at betalingsoppfordringen ble sendt. Er kreditor ikke momspliktig for det meste av kravet, kan det legges til et beløp som tilsvarer merverdiavgiften.

Et regneeksempel: En nettbutikk-faktura på 1 800 kroner går til inkasso. Lett salær er høyst 300 kroner. Betaler du ikke før tungt salær kan kreves, kan det bli 600 kroner. I tillegg kan kreditor ha krevd 38 kroner for inkassovarselet (en tjuedel av satsen, avrundet), pluss forsinkelsesrente, som er 12,25 prosent fra 1. juli 2026. Avtaler du en nedbetalingsplan med mer enn fire avdrag, kan salæret økes med 1 125 kroner (1,5 ganger satsen). Finanstilsynets nettside oppgir fortsatt 1 050 kroner her; det er fjorårets tall.

Slik bestrider du kravet

Inkassoforetaket skal ikke drive inn omtvistede krav med vanlig inkasso. En innsigelse er mer enn «jeg er uenig». Den må knytte seg til noe konkret: at du har betalt, at beløpet ikke stemmer med avtalen, at varen var mangelfull, at du aldri bestilte, eller at kravet er foreldet. «Jeg har ikke råd» er ikke en innsigelse mot kravet.

1. Skriv til inkassoforetaket, gjerne med kopi til kreditor. Oppgi saksnummeret.
2. Begrunn konkret og legg ved dokumentasjon: kvittering, avtale, reklamasjonen du sendte selgeren, e-poster.
3. Betal det du ikke bestrider. Er du bare uenig i en del av beløpet, betal resten. Da løper verken renter eller nye kostnader på den delen.
4. Be om skriftlig bekreftelse på at saken er stanset, og om en oversikt over hva som er krevd hittil.
5. Ta vare på alt, med dato. Klager du senere til Finansklagenemnda, må du kunne vise når og hvorfor du protesterte.

Saksnummer 88213-4. Jeg bestrider kravet fra Eksempel AS på 3 490 kroner. Kravet gjelder en kaffemaskin jeg reklamerte på 2. august 2026 fordi den lekker (kopi av reklamasjonen vedlagt). Selgeren har ikke rettet feilen, og jeg holder betalingen tilbake til feilen er rettet, jf. forbrukerkjøpsloven § 28. Kravet er dermed omtvistet og kan ikke drives inn ved ordinær inkasso. Jeg ber om bekreftelse på at inndrivingen er stanset.

Det lønner seg å reagere tidlig. Kostnader kan ikke kreves dersom du hadde innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen startet – men bare hvis du ikke burde ha kommet med dem tidligere (§ 17 annet ledd). Den som først protesterer etter tungt salær, har et svakere utgangspunkt enn den som svarte på purringen.

Hva som skjer når kreditor ikke gir seg

Står kreditor på kravet, er neste steg rettslig. Det vanlige er en forliksklage til forliksrådet. Du får da en frist, normalt to uker, til å gi tilsvar. Svar alltid. Kommer det ikke noe tilsvar, kan det bli avsagt fraværsdom, og da har ingen sett på innsigelsene dine. Søstersiden vår Forliksrådet.net har en egen gjennomgang av hva som skjer med omtvistede inkassokrav i forliksrådet.

Kreditor kan også gå rett til namsmannen (i loven nå kalt namsfogden) og be om utlegg på grunnlag av fakturaen eller kravbrevet. Det går bare når kravet er uimotsagt. Bestrider du kravet, går saken over til forliksrådet i stedet, eller den blir avsluttet. Hvordan en utleggssak går for seg, står i artikkelen om utlegg hos namsmannen.

Brudd på god inkassoskikk

Inkasso skal ikke utsette deg for urimelig press, skade eller ulempe (§ 8). Finanstilsynet gir disse eksemplene på brudd:

• villedende opplysninger om hva som skjer hvis du ikke betaler
• trusler om å fortelle familie, venner eller arbeidsgiver om gjelden
• telefoner før kl. 8 og etter kl. 21 på hverdager, før kl. 9 og etter kl. 15 på lørdager, eller på helligdager
• inndriving av krav som er åpenbart grunnløse eller omtvistede, ved vanlig inkasso

Konsekvensen er at kreditor mister retten til inkassokostnadene. Har du allerede betalt dem, kan du kreve dem tilbake. Selve hovedkravet består.

Klage til Finansklagenemnda Inkasso

Har inkassoforetaket avvist klagen din på kostnadene, kan du gå til Finansklagenemnda Inkasso. Nemnda behandler tvister om inkassolovens regler: varsling, frister, størrelsen på salæret, inkassometoder og inndriving av omtvistede krav. Vilkårene er:

• Du er forbruker, og kravet gjelder noe du kjøpte hovedsakelig til privat bruk. Næringsdrivende kan ikke klage.
• Du har klaget til inkassoforetaket, og det har ferdigbehandlet klagen. Det holder ikke å ha klaget til kreditor.
• Foretaket er tilsluttet ordningen, og saken er ikke hos namsmyndighetene eller domstolene.

Legg ved inkassovarselet, betalingsoppfordringen og dokumentasjon på når og hvorfor du protesterte. Klagen sendes via nemndas nettskjema eller i posten. Sekretariatet er gratis; vil du ha saken fram for selve nemnda etter en avgjørelse der, koster det 250 kroner (per 2026), og fristen er 21 dager. Les mer om saksgangen hos Finansklagenemnda.

Finanstilsynet fører tilsyn med inkassoforetakene, men er ikke klageorgan og tar ikke stilling til enkeltsaker. Du kan likevel melde fra; henvendelsene brukes i tilsynet. Gjelder klagen en betalingsanmerkning, er det Datatilsynet som forvalter reglene om kredittopplysning. Driver kreditor inn sitt eget krav uten inkassoforetak, er det ikke under offentlig tilsyn, men reglene om god inkassoskikk gjelder likevel.

En ny inkassolov ble vedtatt 22. mai 2026, men er ikke satt i kraft per september 2026. Paragrafhenvisningene over gjelder loven fra 1988, som fortsatt gjelder. Sliter du med flere krav samtidig, kan gratis økonomisk rådgivning hjelpe deg med oversikten.