Gratis økonomisk rådgivning: når klagen din også er en gjeldssak

Nav-kontoret gir gratis råd om økonomi og gjeld, og kommunen har plikt til å hjelpe etter sosialtjenesteloven § 17. Rådgiveren kan hjelpe deg med kreditorene, men en tvist om selve kravet må du fortsatt klage på – og fristene løper imens.

Har du gjeld du ikke klarer å betale, kan du få gratis økonomisk rådgivning gjennom Nav. Ring Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39, eller kontakt Nav-kontoret i kommunen din og be om time hos en økonomi- og gjeldsrådgiver. Tjenesten koster ingenting, og du trenger ikke være mottaker av noen ytelse fra Nav for å bruke den.

Denne artikkelen handler om situasjonen der to ting er floket sammen: Du er uenig i et krav, eller du har et krav selv – og samtidig har økonomien din begynt å gli. Mange venter med å klage fordi de skammer seg over gjelden, eller betaler et krav de mener er feil bare for å få fred. Begge deler kan bli dyrt. Rådgiveren hjelper deg med helheten, men klagen på det konkrete kravet må du fortsatt sende selv, til riktig sted og innen fristen.

Hvem gir gratis økonomisk rådgivning?

Plikten ligger hos kommunen. Etter sosialtjenesteloven § 17 skal kommunen gi «opplysning, råd og veiledning» som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer, og gjeldsordningsloven § 1-5 sier uttrykkelig at kommunen så langt det er mulig skal bistå en skyldner som prøver å komme fram til en ordning med kreditorene. I praksis er det Nav-kontoret som gjør jobben.

Ifølge Nav kan du ringe 55 55 33 39 for å få veiledning om din økonomiske situasjon, stille spørsmål om inkasso, tvangssalg av bolig, lønnstrekk og gjeldsordning, og bestille time hos rådgiveren på Nav-kontoret ditt. Hos rådgiveren kan du blant annet få hjelp til å kutte utgifter, gjøre avtaler med dem du skylder penger, finne ut hvilke rettigheter og plikter du har, kontakte namsmannen og søke om gjeldsordning.

Andre steder å få hjelp:

• Studentdrevet rettshjelp. Jussbuss i Oslo og JURK (for kvinner) har gjeldsrett blant sakstypene sine. Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge gir også gratis rettshjelp. Se gratis rettshjelp for kontaktinformasjon.
• Skattehjelpen i Skatteetaten gir veiledning hvis du ikke klarer å betale det du skylder til Skatteetaten.
• Banken din kan i mange tilfeller gi avdragsfrihet, betalingsutsettelse eller en ny nedbetalingsplan. Du må spørre selv.

Når klagesaken og gjelden henger sammen

Det er tre situasjoner vi ser igjen og igjen.

Et omstridt krav har gått til inkasso. Du sa opp et mobilabonnement, men fikk likevel fakturaer. Du svarte ikke fordi du mente saken var grei, og nå ligger det et inkassovarsel i postkassen. Her er poenget: et krav du har bestridt med en innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs, er omtvistet. Omtvistede krav hører ikke hjemme i inkasso, og etter inkassoloven § 17 slipper du inndrivingskostnadene når du hadde innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert. Men selve kravet forsvinner ikke av den grunn – det må avgjøres av en nemnd eller en domstol.

Du har selv penger til gode, men økonomien presser. Du har fått avslag på en reklamasjon, et forsikringsoppgjør eller et krav om refusjon. Pengene ville løst mye. Her er faren at du gir deg for tidlig fordi du ikke orker mer. En klage til en nemnd koster ofte lite eller ingenting, og en rådgiver kan hjelpe deg å holde oversikten mens saken går.

Gjelden kommer fra et offentlig vedtak. Nav krever tilbake en ytelse, eller du har fått avslag på sosialhjelp. Da er det forvaltningslovens klageregler som gjelder, med korte frister. Se nærmere om klage på Nav-vedtak – fristen er seks uker for folketrygdytelser, men tre uker for økonomisk sosialhjelp fra Nav-kontoret.

Omstridt krav på vei til inkasso: dette gjør du

Inkassoloven 1988 gjelder fortsatt. En ny inkassolov er vedtatt (lov 22. mai 2026 nr. 19), men den er ikke satt i kraft, og paragrafnumrene under vil endres når den gjør det.

1. Si fra skriftlig innen fristen i inkassovarselet. Varselet skal gi deg minst 14 dager (inkassoloven § 9). Skriv at du bestrider kravet, og hvorfor. Legg ved det du har av dokumentasjon, for eksempel oppsigelsen.
2. Send innsigelsen til inkassoselskapet – kreditor alene er ikke nok. Finansklagenemnda krever at du har klaget til inkassoforetaket og at foretaket har behandlet klagen før nemnda tar saken.
3. Betal det du ikke er uenig i. Er du uenig i halve beløpet, betal resten. Da står bare den omstridte delen igjen.
4. Klag til nemnda hvis inkassoselskapet likevel krever salær. Finansklagenemnda Inkasso tar stilling til om det er grunnlag for inkassosalær og andre utenrettslige kostnader – ikke til om du skylder hovedkravet.

Jeg viser til inkassovarsel datert 2. oktober 2026, sak nr. 12345. Jeg bestrider kravet. Abonnementet ble sagt opp skriftlig 14. juni 2026, se vedlagt kopi, og det er fakturert for perioden etterpå. Kravet er omtvistet og kan ikke drives inn ved inkasso. Jeg ber om at saken stanses og at kreditor kontaktes.

Hva står på spill i kroner? Inkassosatsen er 750 kroner per 2026. For et forbrukerkrav på 1 800 kroner er maksimalt inkassosalær i en enkel sak 0,4 ganger satsen, altså 300 kroner. Oversitter du fristen i betalingsoppfordringen med mer enn 28 dager, kan salæret dobles til 600 kroner. Forsinkelsesrenten er 12,25 prosent per år fra 1. juli 2026, som på 1 800 kroner i 60 dager blir om lag 36 kroner. Summene er små, men de vokser når flere krav løper samtidig – og hvert omstridt krav du betaler uten grunn, er penger du ikke får igjen.

Går kreditor videre til namsmannen på grunnlag av fakturaen alene, kan du protestere når du får varsel. Bestrider du kravet der, blir saken sendt til forliksrådet eller hevet, i stedet for at det tas utlegg på grunnlag av fakturaen. Møt opp, ta med dokumentasjonen, og forklar hvorfor du er uenig. Uteblir du, kan kreditor få dom og fortsette inndrivingen. Hva som skjer hos namsmannen, er forklart i utlegg hos namsmannen.

Lån du ikke burde ha fått

Her er en sammenheng mange overser. En bank eller et kredittselskap skal avslå en lånesøknad når det ikke er sannsynlig at du kan betale tilbake (finansavtaleloven § 5-4). Nav peker på at du kan kreve lånet redusert eller slettet hvis banken ikke fulgte denne plikten, og klage til Finansklagenemnda hvis banken sier nei. Se hvordan du går fram i klage på banken.

Det har også betydning i en gjeldsordning. Gjeld fra lån eller kreditt som «åpenbart» skulle ha vært avslått etter § 5-4, kan gis dårligere dekning enn andre krav (gjeldsordningsloven § 4-8 bokstav i). Ta derfor med låneavtalene og det du husker om hva du oppga da du søkte, når du møter rådgiveren.

Møtet med rådgiveren: hva du bør ta med

Nav anbefaler at du tar med dokumentasjon på inntekter, utgifter og gjeld. Du trenger ikke ha alt – rådgiveren hjelper deg å skaffe resten. En god start er:

• lønnsslipper og utbetalinger fra Nav for de siste tre månedene, og saldo på kontoene
• husleiekontrakt eller boutgifter, barnehage, forsikringer og faste utgifter
• utskrift fra Gjeldsregisteret (kredittkort og forbrukslån) og oversikt fra Inkassoregisteret
• alle brev om krav: fakturaer, inkassovarsler, betalingsoppfordringer, brev fra namsmannen og eventuell innkalling til forliksrådet
• alt som gjelder kravene du er uenig i: kontrakter, oppsigelser, e-poster og klagene du har sendt

Det siste punktet er det folk oftest glemmer. Rådgiveren skal lage et budsjett og et forslag til kreditorene. Står et omstridt krav på lista som om det var riktig, er det lett å ende opp med å betale det.

Når gjelden er for stor: gjeldsordning

Er du varig ute av stand til å betale det du skylder, kan du søke gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Søknaden sendes til namsmannen (i loven nå kalt namsfogden) i kommunen der du bor. Ifølge Nav er det ingen krav til hvor stor gjelden er eller hvor mye du tjener. En gjeldsordning varer normalt i fem år (§ 4-2), og etterpå er du som hovedregel kvitt gjelden, med unntak av gjeld med pant i boligen.

Omstridte krav er et problem også her. Uavklarte økonomiske forhold som i vesentlig grad vanskeliggjør gjeldsforhandlingen, kan føre til at søknaden blir nektet (§ 1-4). Er du midt i en tvist om et stort krav, kan det lønne seg å få den avklart – i nemnd eller forliksråd – før du søker. Det er et spørsmål å ta opp med rådgiveren. Søstersiden vår Namsmannen.net har en egen samling artikler om gjeldsordning med vilkår, søknad og livet under ordningen.