Den nye forvaltningsloven – vedtatt i 2025, men ikke i kraft ennå

Stortinget vedtok en ny forvaltningslov i juni 2025, men den gjelder ikke ennå – per september 2026 er det 1967-loven som brukes. Klagefristen blir fortsatt tre uker, men flere får klagerett, og du får nye rettigheter ved automatiserte vedtak og lang saksbehandlingstid.

Den nye forvaltningsloven (lov 20. juni 2025 nr. 81) er vedtatt, men ikke satt i kraft. Loven trer i kraft «fra den tiden Kongen bestemmer», og per september 2026 er det ikke fastsatt noen dato. Fram til da gjelder forvaltningsloven av 1967, og det er den du skal vise til i klager du sender nå. Når den nye loven trer i kraft, oppheves den gamle.

For deg som klager, er det meste av det viktigste likt: Klagefristen er fortsatt tre uker, klagen sendes fortsatt til organet som traff vedtaket, og en for sen klage kan fortsatt ikke behandles når det er gått mer enn ett år. Men paragrafnumrene blir helt nye, flere får klagerett, og det kommer nye regler om automatiserte vedtak, saksbehandlingstid og utsatt iverksetting. Loven ble fremmet i Prop. 79 L (2024–2025) og vedtatt av Stortinget 11. og 16. juni 2025.

Nye paragrafnumre

Den som skriver klager, eller leser vedtak, må venne seg til nye numre. Fram til ikrafttredelsen skal du bruke den venstre kolonnen.

Flere får klagerett

I dag kan en part eller «annen med rettslig klageinteresse» klage (1967-loven § 28). Etter ny § 61 kan tre grupper klage: en part, andre som «i vesentlig grad berøres» av vedtaket, og en forening eller stiftelse når vedtaket berører interesser det ligger innenfor dens formål å ivareta. En naturvernforening som vil klage på en dispensasjon, eller en beboerforening som vil klage på et vedtak som rammer nabolaget, får dermed en tydeligere lovfestet klagerett. Unntaket er saker om rettigheter av så personlig karakter at det er urimelig at andre enn parten klager.

Klageinstansens vedtak kan fortsatt ikke påklages videre (ny § 61 tredje ledd). Hvem som er klageinstans, følger i hovedsak samme mønster som i dag, se ny § 62 og artikkelen om klage til Statsforvalteren.

Klagefristen: samme lengde, nye regler for digital post

Fristen er fortsatt tre uker (ny § 63). Det nye er at loven selv sier når et digitalt vedtak regnes som mottatt: Har organet gjort vedtaket tilgjengelig i en digital postkasse eller et annet elektronisk system, regnes det som kommet fram når du har fått varsel om det. Statsforvalteren praktiserer allerede dette – fristen løper fra SMS- eller e-postvarselet, uansett om du har åpnet brevet.

Reglen om når klagen er fremsatt i tide, blir teknologinøytral. I dag er det nok at klagen er «avgitt til tilbyder av posttjenester» før fristen går ut (§ 30). Etter ny § 64 er klagen i tide når den er «sendt eller levert» til underinstansen før fristen. Kommer den ikke fram, må du sende den på nytt senest én uke etter at du skjønte det.

Kravene til selve klagen står i ny § 66: skriftlig, sendt til underinstansen, med opplysning om hvilket vedtak du klager på og hvilken endring du vil ha. Klagen «bør» begrunnes. Dagens krav om at klagen skal være undertegnet (§ 32 bokstav b), står ikke i den nye paragrafen.

Klageinstansen må forklare seg bedre overfor kommunen

Når et statlig organ – typisk Statsforvalteren – behandler klage på et kommunalt vedtak, skal det i dag legge «stor vekt» på det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønnet. Etter ny § 68 skal det legges «særlig stor vekt» på selvstyret. Samtidig skal det gå klart fram av begrunnelsen om en endring skyldes endrede fakta, feil ved vedtaket eller at klageinstansen har overprøvd kommunens skjønn.

For deg som klager, betyr det at en klage på et kommunalt skjønn trolig blir noe vanskeligere å vinne. Klager som peker på feil faktum eller feil lovanvendelse, rammes ikke av dette. Ny § 68 sier også uttrykkelig at klageinstansen skal vurdere om vedtaket er lovlig, også på punkter du ikke har tatt opp.

Utsatt iverksetting blir en plikt i noen saker

I dag «kan» forvaltningen utsette iverksettingen av et vedtak mens klagen behandles (§ 42). Etter ny § 76 andre ledd skal iverksettingen utsettes når det vil være umulig å reversere virkningene av vedtaket, eller når iverksettingen kan sette noens liv eller helse i fare. Plikten gjelder til klagen er avgjort, eller til det foreligger dom i første instans hvis du går til søksmål. Unntak gjelder når tungtveiende hensyn taler mot, eller når det er åpenbart at klagen ikke vil føre fram.

Muligheten til å be om utsatt iverksetting mens Sivilombudet behandler saken, videreføres.

Nye rettigheter underveis i saken

• Rett til en samtale. Den som henvender seg med spørsmål av aktuell interesse, får ved behov rett til en muntlig samtale med noen i organet, så langt det lar seg gjøre (ny § 15). Veiledningen skal være gratis.
• Informasjon om saksbehandlingstid. Kan det ta mer enn en måned før du får svar, skal du få foreløpig svar med forventet saksbehandlingstid. Blir saken vesentlig forsinket ut over det, skal organet si fra, forklare hvorfor og om mulig si når svaret kommer (ny § 17).
• Navn i vedtaket. Meldingen om vedtaket skal som hovedregel oppgi navnet på saksbehandleren og den som er ansvarlig for vedtaket, og hvordan du kan kontakte organet (ny § 59).
• Oversettelse. Når det er nødvendig av hensyn til rettssikkerheten, skal organet så langt mulig sørge for at sentrale deler av vedtaket oversettes til et språk du forstår (ny § 9).
• Automatiserte vedtak. Er vedtaket truffet helt automatisk og omfattet av personvernforordningen artikkel 22, har du rett til en forklaring og til manuell kontroll av avgjørelsen. Organet skal opplyse om dette senest i meldingen om vedtaket (ny § 12). Det rettslige innholdet i automatiserte systemer skal som hovedregel offentliggjøres (ny § 13).

Det kommer også en plikt for deg: I en sak du selv har startet, for eksempel en søknad, skal du så langt som mulig legge fram opplysningene som har betydning for avgjørelsen (ny § 44 andre ledd). Organet skal informere deg om plikten.

Innsyn og omgjøring

Reglene om innsyn i egen sak videreføres i hovedsak i §§ 46–53. Opplysninger om din egen helse kan ikke lenger holdes tilbake med den begrunnelsen at det er «utilrådelig» for helsen din å få dem (ny § 50 andre ledd). Samtidig kommer et nytt unntak for opplysninger som kan identifisere en kilde, når tungtveiende grunner taler for det.

Reglene om omgjøring blir samlet i ny § 71. Et organ kan omgjøre sitt eget vedtak blant annet når endringen ikke er til skade for noen part, og når «sterke allmenne eller private interesser» som taler for omgjøring, veier vesentlig tyngre enn hensynene som taler imot. Den siste regelen kan også slå ut til din ulempe, så et gunstig vedtak blir ikke helt fredet.

Hva gjør du nå?

Ingenting spesielt. Klag etter reglene som gjelder i dag, og vis til 1967-loven. Vedtaket du får, skal opplyse om klagefrist og klageinstans, og det er det du skal forholde deg til. Når den nye loven blir satt i kraft, vil vi oppdatere artiklene om klage på offentlige vedtak og klage på Nav-vedtak med nye paragrafnumre. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid og gi overgangsregler (ny § 99), så det er ikke sikkert alt skjer samtidig.

Hjelper du noen andre med en klage, er reglene om fullmektig i ny § 18 verdt å kjenne: Enhver over 18 år kan være fullmektig, og fullmektigen skal legge fram skriftlig fullmakt. Se også klage på vegne av andre.