Slik klager du på vegne av foreldre, barn eller andre – fullmakt, verge og fremtidsfullmakt

Du kan klage for en annen voksen hvis du har skriftlig fullmakt fra vedkommende. For barn under 18 år klager foreldrene med foreldreansvar. Kan ikke personen lenger gi fullmakt, trengs en stadfestet fremtidsfullmakt eller en verge.

Vil du klage for noen andre, må du kunne vise at du har rett til å opptre for dem. For en voksen som selv kan ta stilling, er løsningen enkel: en skriftlig fullmakt. For barn under 18 år er det foreldrene med foreldreansvar som handler. Det vanskelige tilfellet er en voksen som ikke lenger kan ivareta egne interesser – for eksempel en forelder med demens. Da holder ikke en vanlig fullmakt, og du trenger enten en fremtidsfullmakt som Statsforvalteren har stadfestet, eller at det oppnevnes en verge.

Voksne som kan bestemme selv: skriftlig fullmakt

En myndig person kan la hvem som helst hjelpe seg. I forvaltningssaker står det direkte i loven: En part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen, og som fullmektig kan brukes enhver myndig person eller en organisasjon parten er medlem av (forvaltningsloven § 12). Fullmektig som ikke er advokat, skal legge fram skriftlig fullmakt. Det samme kravet gjelder klager på helsehjelp (pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2) og klager til Advokatnemnda, der fullmakten lastes opp i klageportalen.

Private klagenemnder og selskaper har ikke nødvendigvis en lovregel om dette, men ber som regel om fullmakt av hensyn til taushetsplikt og personvern. Transportklagenemnda nevner fullmakt uttrykkelig blant vedleggene når du klager for andre. Uten fullmakt risikerer du at saken blir liggende, eller at selskapet ikke vil snakke med deg.

En fullmakt kan være kort. Det viktigste er at den sier hvem som gir den, hvem som får den, hvilken sak den gjelder og hva du har lov til å gjøre:

Jeg, [navn, fødselsdato], gir [navn, fødselsdato] fullmakt til å klage, forhandle og motta dokumenter på mine vegne i saken om [kort beskrivelse, saksnummer] mot [motpart]. Jeg samtykker i at [motpart/organ] kan gi fullmektigen opplysninger om saken. Eventuell utbetaling skal skje til min konto [kontonummer]. Sted, dato, underskrift.

Be om at pengene går til personen selv og ikke til deg. Det beskytter begge – særlig når det senere kan komme spørsmål fra søsken eller et dødsbo.

Når du hjelper en voksen sønn eller datter

Foreldre har ingen rett til å klage for et barn som har fylt 18 år, uansett hvor mye de betaler for studieleiligheten. En 19-åring som krangler med utleieren om depositumet, må enten klage selv eller gi deg skriftlig fullmakt. Det samme gjelder flyreiser: Reiser du med voksne barn og alle fikk flyet innstilt, har hver av dere sitt eget krav på kompensasjon, og du trenger fullmakt fra de voksne barna for å klage på deres vegne. Selve kravet er forklart i klage på flyforsinkelse eller kansellering.

Barn under 18 år: foreldrene klager

Mindreårige kan som hovedregel ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler (vergemålsloven § 9). Vergen for et barn er den som har foreldreansvaret og er myndig (§ 16). Det betyr at foreldrene klager og krever på barnets vegne – for eksempel kompensasjon for et innstilt fly, eller erstatning for en mobil barnet kjøpte med egne sparepenger.

Barnet skal likevel høres. Vergen skal høre hva et barn over sju år mener før det tas avgjørelser, og ellers når alder og modenhet tilsier det (§ 17). Noen ganger er det barnet selv som er parten. En 15-åring kan selv inngå en arbeidsavtale (vergemålsloven § 10), og på helsefeltet har ungdom mellom 16 og 18 år som hovedregel selv rett til å samtykke til helsehjelp (pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3). Da er det ungdommen som selv er parten.

Har foreldrene felles foreldreansvar, er begge verger. I praksis er det sjelden noen spør om begge har skrevet under på en klage til et flyselskap, men i saker om barnets penger eller for retten kan det bli aktuelt.

Når en voksen ikke lenger kan bestemme selv

En fullmakt forutsetter at den som gir den, forstår hva den innebærer. Har moren din fått demens og ikke lenger kan ta stilling, kan hun heller ikke gi deg en gyldig fullmakt. Da har loven tre ordninger, med svært ulik rekkevidde.

Legalfullmakten rekker kort

Mange tror at de som nærmeste familie automatisk kan klage for en forelder. Det stemmer ikke. Representasjonsretten i § 94 gjelder økonomiske disposisjoner om boligen og det daglige underholdet, betaling av skatter og avgifter og av forpliktelser etter lån. Den gjelder ikke hvis det er oppnevnt verge, eller så langt forholdet dekkes av en fremtidsfullmakt. Og det er en rekkefølge: Barn har bare retten dersom ektefelle eller samboer skriftlig har gitt den fra seg.

Fremtidsfullmakten må lages i tide

En fremtidsfullmakt opprettes mens personen fortsatt forstår hva den betyr, og den gjelder først når personen på grunn av sinnslidelse, demens eller alvorlig svekket helse ikke kan ivareta sine interesser (§ 78). Den må være skriftlig og underskrevet med to vitner til stede, som oppfyller visse krav (§ 81). For at den skal tre i kraft, ber fullmektigen Statsforvalteren om å stadfeste den og legger ved fullmakten, bevis for at pårørende er varslet og en legeerklæring (§ 84). Deretter får fullmektigen en attest.

Skal fullmakten brukes til klagesaker, bør den si at den omfatter å kreve, klage og føre saker for nemnder og domstoler. En fremtidsfullmakt som bare nevner «bank og regninger», kan bli møtt med spørsmål.

Vergemål er frivillig

Vergemål for voksne er et frivillig støttetiltak. Den som ønsker verge, skal som hovedregel samtykke skriftlig til vergemålet, omfanget og hvem som skal være verge (§ 20). Kan ikke personen danne eller formidle et ønske, skal den beste tolkningen av vedkommendes vilje og preferanser legges til grunn. Statsforvalteren oppretter vergemålet og fastsetter mandatet. Vergen skal så langt mulig høre personen før disposisjoner av betydning (§ 33).

Helse og omsorg: pårørende har egne rettigheter

På helsefeltet har pårørende noe mer spillerom. En representant for pasienten kan klage, og som representant regnes den som har fullmakt, eller som har beslutningskompetanse på pasientens vegne (pbrl. § 7-2). Nærmeste pårørende til en pasient over 18 år som mangler beslutningskompetanse, kan be Statsforvalteren om tilsyn, og det samme kan nærmeste pårørende til en avdød pasient (§ 7-4). Etter et dødsfall har nærmeste pårørende som hovedregel rett til innsyn i journalen (§ 5-1).

Klagefristen er fire uker for rettighetsklager (§ 7-5). Pasient- og brukerombudet tar imot henvendelser fra pårørende og kan hjelpe dere med klagen. Fristene og framgangsmåten står i klage på helsehjelp.

Offentlige vedtak: Nav, kommune og Statsforvalter

For vedtak fra Nav, kommunen og andre forvaltningsorganer gjelder forvaltningsloven § 12. Du kan være fullmektig og møte sammen med parten, og forvaltningsorganet skal da sende meldinger til deg så langt fullmakten rekker. Parten kan likevel kreve å få beskjed selv i tillegg. Én ting du ikke kan: Er du ansatt i det forvaltningsområdet saken hører under, kan du ikke være fullmektig.

Fristene løper som vanlig selv om det tar tid å skaffe fullmakt. For Nav-vedtak etter folketrygdloven er klagefristen seks uker. Send heller en kort klage innen fristen og ettersend fullmakten, enn å vente. Se klage på Nav-vedtak og innsyn i egen sak.

Forliksråd og domstol

For retten er reglene strengere. En myndig person kan selv føre saken sin. Som prosessfullmektig kan man bruke advokat, og også én av partens nærmeste – unntatt for Høyesterett, eller hvis retten mener vedkommende er uskikket. Andre må få tillatelse fra retten (tvisteloven § 3-3). Mindreårige er bare prosessdyktige der det står i loven, og ellers opptrer vergen for dem (§ 2-2).

Forliksrådet har egne regler (tvisteloven § 6-7). Som prosessfullmektig kan partene bruke blant andre advokat, jurist, ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken – altså også en voksen sønn eller datter. Andre skikkede, myndige personer trenger forliksrådets tillatelse. Men en part som bor i kommunen eller en nabokommune, har plikt til å møte personlig eller ved stedfortreder, med mindre det er gyldig fravær (§ 6-6). Da kan du være med som medhjelper, men forelderen må møte selv.

Når personen er død

Et pengekrav den avdøde hadde – en reklamasjon som ikke var avgjort, eller et erstatningskrav – går inn i dødsboet. Det er arvingene som tar over boet, eller den som bestyrer det, som kan føre kravet videre. Avklar derfor med de andre arvingene hvem som skal følge opp saken før du sender noe i ditt eget navn. Et pågående krav mot Norsk pasientskadeerstatning er et typisk eksempel der pårørende må avklare hvem som fører saken.