Klage til Statsforvalteren: når den er klageinstans, og hva den kan endre

Statsforvalteren er klageinstans for en rekke kommunale vedtak, blant annet sosialhjelp, helse- og omsorgstjenester og avslag på innsyn. Du sender klagen til kommunen, som vurderer saken på nytt før den går videre. Statsforvalterens vedtak er endelig.

Statsforvalteren er klageinstans når en lov sier det – ikke for alle kommunale vedtak. De vanligste sakene er klager på økonomisk sosialhjelp fra Nav-kontoret, klager på helse- og omsorgstjenester i kommunen, og klager på avslag på innsyn fra kommunen. Klagen skal ikke sendes til Statsforvalteren. Den sendes til kommunen eller etaten som traff vedtaket, som først vurderer saken på nytt. Holder de fast på vedtaket, sender de saken videre. Fristen er som hovedregel tre uker, men fire uker for rettighetsklager på helsehjelp.

Statsforvalteren er statens representant i fylket og het Fylkesmannen fram til 2021. I dag er det ti statsforvaltere: Agder, Innlandet, Møre og Romsdal, Nordland, Rogaland, Troms og Finnmark, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Vestland og Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Det er statsforvalteren i fylket der kommunen ligger, som behandler klagen din.

Når er Statsforvalteren klageinstans?

Hovedregelen i forvaltningsloven § 28 andre ledd er at kommunale vedtak klages inn for kommunen selv – kommunestyret, formannskapet eller en kommunal klagenemnd. Statsforvalteren kommer bare inn når en lov bestemmer det, eller når kommunen har truffet vedtaket etter myndighet delegert fra staten. Det gjør at klagen på et avslag på sosialhjelp går til staten, mens klagen på vanngebyret blir i kommunen.

I tillegg tar Statsforvalteren imot klager og meldinger om barnevern, skolemiljø og vergemål. Vedtaket du har fått, skal alltid si hvem som er klageinstans og hva fristen er (forvaltningsloven § 27). Står det Statsforvalteren der, er det riktig – men klagen sendes likevel til den som skrev vedtaket.

Slik går klagen

1. Skriv klagen og send den til den som traff vedtaket. Si hvilket vedtak du klager på, hva du vil ha endret og hvorfor. Klagen må være undertegnet, på papir eller digitalt. Har du fått vedtaket digitalt, begynner klagefristen ifølge Statsforvalteren å løpe når du fikk varsel på SMS eller e-post, uansett om du har åpnet brevet.
2. Kommunen vurderer saken på nytt. Den kan endre vedtaket til din fordel (forvaltningsloven § 33). Får du medhold, får du et nytt vedtak – som du også kan klage på.
3. Saken sendes Statsforvalteren. Holder kommunen fast på vedtaket, sendes klagen og saksdokumentene videre. Gir kommunen en uttalelse til Statsforvalteren som du har rett til å se, skal du få kopi. Les den – du kan kommentere den før Statsforvalteren avgjør saken.
4. Statsforvalteren avgjør saken. Klarer ikke Statsforvalteren å behandle saken innen en måned, skal du få beskjed og om mulig en antatt saksbehandlingstid (forvaltningsloven § 11 a).

Før du skriver klagen, bør du vurdere å be om innsyn i saksdokumentene. Det er gratis, og det viser deg hva kommunen faktisk har bygget på. Den generelle framgangsmåten står i klage på offentlige vedtak.

Hva kan Statsforvalteren gjøre?

Statsforvalteren kan stadfeste vedtaket, treffe et nytt vedtak, eller oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling (forvaltningsloven § 34). Statsforvalteren kan prøve alle sider av saken, ta hensyn til nye opplysninger og ta opp feil du ikke selv har påpekt.

Men det er en viktig begrensning når kommunen har utøvd skjønn. Loven skiller mellom tre typer spørsmål:

• Lovtolkning og faktum. Har kommunen lest loven feil eller lagt til grunn feil fakta, kan Statsforvalteren fullt ut sette seg i kommunens sted.
• Saksbehandlingen. Har du ikke fått uttale deg, er saken dårlig utredet eller mangler begrunnelsen, kan Statsforvalteren oppheve vedtaket.
• Det frie skjønnet. Der loven lar kommunen velge – for eksempel hvor mye sosialhjelp som er rimelig ut over det minste – skal Statsforvalteren legge stor vekt på det kommunale selvstyret, og det skal gå fram av vedtaket hvordan det er gjort.

For sosialhjelp er grensen enda strammere. Etter sosialtjenesteloven § 48 kan Statsforvalteren prøve alle sider av vedtaket, men bare endre det frie skjønnet når det er «åpenbart urimelig». Det betyr at en klage som bare sier «beløpet er for lavt», sjelden vinner. En klage som viser at Nav-kontoret har oversett en utgift, regnet feil eller ikke vurdert situasjonen din konkret, har langt bedre sjanse.

Samme paragraf gir en nyttig nødventil: Får du medhold, men vedtaket ikke kan settes i verk straks, kan Statsforvalteren bestemme at det skal settes i verk midlertidige tiltak for å dekke et øyeblikkelig behov.

Et vedtak kan som hovedregel ikke endres til skade for deg fordi du klaget. Unntaket er når andres interesser eller offentlige hensyn må gå foran, og da må du få melding innen tre måneder etter at kommunen mottok klagen.

Klage eller anmodning om tilsyn?

I helsesaker er det to ulike ting å henvende seg til Statsforvalteren med. En rettighetsklage gjelder at du ikke har fått en rettighet etter pasient- og brukerrettighetsloven, for eksempel nødvendig helsehjelp eller innsyn i journalen. Den gir et vedtak. En anmodning om tilsyn (§ 7-4) gjelder at helsepersonell eller en virksomhet kan ha brutt pliktene sine. Da vurderer Statsforvalteren saken og kan sende den til Statens helsetilsyn, men forvaltningslovens klageregler gjelder ikke (§ 7-4 a). Du får informasjon om oppfølgingen, men ingen erstatning. Mer om dette i klage på helsehjelp, og gratis hjelp får du hos pasient- og brukerombudet.

Dette kan ikke Statsforvalteren hjelpe med

Statsforvalteren tar ikke klager på private virksomheter eller uenighet mellom privatpersoner, som nabokrangel og private avtaler. Klager på kommunale gebyrer uten særregel avgjøres av kommunen selv – se klage på kommunale gebyrer. Et kommunalt parkeringsgebyr klages til kommunen, og deretter er det tingretten som gjelder.

Statsforvalteren har også andre roller som kan forveksles med klagebehandling. Søknader om fri rettshjelp behandles av Statsforvalteren i første instans, og avslag kan klages til Statens sivilrettsforvaltning. Se fri rettshjelp.

Når Statsforvalteren har sagt nei

Statsforvalterens vedtak i en klagesak er endelig og kan ikke påklages videre (forvaltningsloven § 28 tredje ledd). Mener du fortsatt at vedtaket er feil, kan du klage til Sivilombudet. Det er gratis, men ombudet gir en uttalelse, ikke et nytt vedtak. Den andre veien er søksmål for domstolene. Det kan bli dyrt: Taper du, må du normalt dekke motpartens sakskostnader i tillegg til dine egne.