Gruppesøksmål – slik fører mange forbrukere én sak mot samme bedrift

Har mange forbrukere samme krav mot samme bedrift, kan saken føres som gruppesøksmål i tingretten. Én grupperepresentant med advokat fører saken for alle, og dommen binder alle gruppemedlemmene. Små krav kan tas med uten at hver enkelt melder seg på.

Et gruppesøksmål er et søksmål der én grupperepresentant fører saken på vegne av mange som har krav på samme eller vesentlig likt grunnlag. Reglene står i tvisteloven kapittel 35. Saken reises ved stevning til tingretten, og retten må godkjenne at den føres som gruppesøksmål. Som forbruker er du oftest ikke den som starter saken, men en av dem som kan melde seg på – eller som automatisk er med, hvis kravene er så små at få ville gått til retten alene.

Det mest kjente norske eksempelet er Forbrukerrådets sak mot DNB Asset Management på vegne av rundt 180 000 andelseiere i aksjefondet DNB Norge. Saken viser både hva ordningen kan få til, og hvor lang tid det tar.

Vilkårene for gruppesøksmål

Etter tvisteloven § 35-2 kan et gruppesøksmål bare reises hvis

1. flere har krav på samme eller vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag,
2. kravene kan behandles av retten med samme sammensetning og hovedsakelig etter de samme reglene,
3. gruppeprosess er den beste behandlingsmåten, og
4. det er grunnlag for å utpeke en grupperepresentant.

Det tredje vilkåret er ofte det avgjørende. Er kravene så individuelle at retten uansett må se på hver enkelt forbrukers situasjon, er gruppesøksmål ikke det beste. Er det samme vilkår, samme gebyr eller samme feil som rammer alle, ligger det godt til rette. Retten kan også dele opp spørsmål som bare gjelder noen få, eller opprette undergrupper (§ 35-10).

Hvem kan reise saken?

Gruppesøksmål kan reises av alle som selv kan bli gruppemedlemmer, og av foreninger, stiftelser og offentlige organer som har som oppgave å fremme bestemte interesser, når saken ligger innenfor formålet deres (§ 35-3). Forbrukerrådet var grupperepresentant i DNB-saken. Stevningen sendes til en tingrett der en av gruppemedlemmene kunne ha reist vanlig søksmål.

Retten utpeker grupperepresentanten, som må kunne ivareta gruppens interesser og svare for et mulig kostnadsansvar overfor motparten (§ 35-9). Gruppen skal ha en advokat som prosessfullmektig. Det er altså ikke realistisk for en enkelt forbruker å starte et gruppesøksmål uten en organisasjon eller et advokatfirma i ryggen.

Et gruppesøksmål går rett til tingretten. Det behandles aldri som småkravprosess (tvisteloven § 10-1), selv om hvert enkelt krav er lite.

Påmelding eller utmelding

Når retten godkjenner gruppesøksmålet, bestemmer den også hvordan gruppen skal settes sammen:

Retten skal sørge for at gruppesøksmålet blir kjent for dem det gjelder, gjennom varsel, kunngjøring eller på annen måte (§ 35-5). Varselet skal forklare hva det betyr å registrere seg eller melde seg ut, hvilke kostnader du kan bli ansvarlig for, og hvilken fullmakt grupperepresentanten har til å inngå forlik.

Du kan melde deg ut når som helst til kravet ditt er rettskraftig avgjort (§ 35-8). Melder du deg ut før det er avsagt en dom som binder gruppen, beholder du kravet ditt og kan føre det selv. Reiser du et eget søksmål om samme krav, regnes du som utmeldt.

Etter at kravet ditt er rettskraftig avgjort, kan du ikke lenger melde deg ut. Mellom dommen og rettskraften finnes det en snever mulighet: Den som melder seg ut da, må selv erklære anke hvis hen vil ha kravet sitt prøvd på nytt, og loven har egne frister for dette (§ 35-8). Anker motparten, omfatter anken alle som var gruppemedlemmer da dommen ble avsagt, med mindre noe annet framgår av ankeerklæringen. Snakk med gruppens advokat før du gjør noe på egen hånd i denne fasen.

Hva det koster – og hvem som betaler

Det er grupperepresentanten som har rett til og plikt til å betale sakskostnader (§ 35-12). Taper gruppen, er det altså representanten som i første omgang må dekke motpartens kostnader. Representanten har krav på godtgjøring og dekning av utgiftene, inkludert advokatens, fastsatt av retten. Vinner gruppen, kan dette kreves fra motparten. Ellers kan det bare kreves fra gruppemedlemmene innenfor det ansvaret som ble satt som vilkår for registrering (§§ 35-13 og 35-14).

Dommen i et gruppesøksmål binder alle som er gruppemedlemmer når den avsies (§ 35-11). Det gjelder også hvis gruppen taper. Du kan ikke vente på utfallet og så melde deg ut hvis det går dårlig.

Eksempelet: DNB Norge-fondene

Forbrukerrådet mente at DNB hadde tatt betalt for aktiv forvaltning av tre aksjefond uten å levere det. Gangen i saken, slik den er beskrevet i Høyesteretts dom HR-2020-475-A:

• Juni 2016: Forbrukerrådet tar ut stevning til Oslo tingrett som grupperepresentant for andelseierne i perioden 2010–2014.
• Januar 2017: Tingretten godkjenner saken som utmeldingssøksmål. Ingen trenger å registrere seg. DNBs anke over dette fører ikke fram.
• Januar 2018: Tingretten frifinner DNB.
• Mai 2019: Borgarting lagmannsrett gir gruppen medhold: prisavslag på 0,8 prosent av andelen per år, til sammen om lag 286 millioner kroner, i gjennomsnitt om lag 1 590 kroner per andelseier, pluss 63 millioner kroner for tapt avkastning.
• Februar 2020: Høyesterett forkaster DNBs anke.

Saken tok nesten fire år fra stevning til endelig dom. Bare 89 av rundt 180 000 andelseiere hadde meldt seg ut. Ingen av dem ville ført en sak om 1 590 kroner alene – og det er nettopp den typen krav utmeldingssøksmålet er laget for.

Foreldelse: vær registrert i tide

En stevning i gruppesøksmål avbryter foreldelsen for kravene innenfor rammen av søksmålet. Men i et påmeldingssøksmål gjelder avbruddet bare for den som blir registrert som gruppemedlem (foreldelsesloven § 15 a). Nærmer kravet ditt seg treårsgrensen, må du altså registrere deg – det holder ikke at andre har gått til sak. Se foreldelse av krav.

Er gruppesøksmål riktig for deg?

For de fleste forbrukerproblemer er svaret nei – ikke fordi ordningen er dårlig, men fordi det finnes raskere og billigere veier for den enkelte. Ble flyet ditt innstilt sammen med 180 andres, har hver passasjer sitt eget krav som kan klages til flyselskapet og deretter Transportklagenemnda. Krever mange bankkunder tilbake det samme gebyret, er Finansklagenemnda Bank gratis i første ledd. En nemnd avgjør ikke saken for alle, men en avgjørelse i én sak brukes ofte som rettesnor for de neste.

Gruppesøksmål er mest aktuelt når en bedrift nekter å følge en slik praksis, når mange har små krav som ingen kommer til å kjempe for alene, eller når det dreier seg om et prinsipielt spørsmål. Kjenner du til en slik sak, kan det være verdt å kontakte Forbrukerrådet, som har ført den største norske saken så langt. Du kan også gå sammen med andre i et vanlig søksmål eller en sak i forliksrådet hvis dere er få.