Strømkunde: prisvarsel, stenging, strømstøtte og Norgespris – dette har du krav på

Strømselskapet må varsle prisendringer 30 dager i forveien, og nettselskapet kan ikke stenge strømmen uten skriftlig varsel med fire ukers betalingsfrist. Strømstøtten dekker 90 prosent over 77 øre, mens Norgespris gir fast 40 øre per kWh ut 2026.

Som strømkunde har du to avtaler: én med nettselskapet, som eier ledningene og måleren, og én med kraftleverandøren, som selger deg strømmen. Nettselskapet kan du ikke velge, men kraftleverandøren kan du bytte fritt. De viktigste rettighetene dine er disse: Kraftleverandøren må varsle endringer i avtalt pris minst 30 dager før, og du kan da si opp avtalen uten kostnad. Nettselskapet kan bare stenge strømmen ved vesentlig betalingsmislighold, etter skriftlig varsel med fire ukers frist, og aldri hvis det er fare for liv eller helse. I 2026 får alle husholdninger strømstønad for 90 prosent av spotprisen over 77 øre per kWh, med mindre de har valgt Norgespris på 40 øre.

Klager på strømselskapene går til Elklagenemnda, som er gratis. Strømstøtte og Norgespris hører under Reguleringsmyndigheten for energi (RME), ikke under nemnda.

Hvem har ansvaret for hva?

Svært mange klager havner hos feil selskap. Hovedregelen er enkel:

Får du én samlet faktura fra kraftleverandøren, er nettleien fortsatt nettselskapets ansvar. Det kan være lurt å sende klagen til begge og be dem avklare hvem som skal svare.

Prisendringer skal varsles 30 dager før

Kraftleverandøren skal varsle deg om alle endringer i avtalen, også endringer i avtalt pris, med unntak av selve spotprisen som endrer seg time for time (prisopplysningsforskriften § 22). Et høyere påslag på en spotprisavtale, et økt fastbeløp per måned eller ny pris på en fastprisavtale skal altså varsles.

Varselet skal

• komme senest 30 dager før endringen trer i kraft,
• sendes separat, som SMS og e-post (eller brev hvis du ikke har samtykket til digital kommunikasjon),
• vise pris og vilkår før og etter endringen og forklare hvorfor, og
• opplyse om at du har rett til å si opp avtalen kostnadsfritt.

Har du fått en faktura med høyere påslag uten slikt varsel, har ikke leverandøren fulgt forskriften, og du bør klage og kreve forskjellen tilbake. Et varsel som bare ligger som en lenke i en nyhetsmail, eller som et punkt midt i en faktura, oppfyller neppe kravet om separat varsel.

Kraftleverandøren skal også ha en oppdatert prisliste på nettsiden over alle avtalene sine – også dem som ikke lenger tilbys. Har du en eldre avtale, kan du dermed se hva du faktisk betaler, og sammenligne med Forbrukerrådets strømprisportal.

Angrerett og bruddgebyr

En strømavtale inngått på nett, telefon eller ved dørsalg har 14 dagers angrerett. Har selskapet ikke gitt deg riktige opplysninger om angreretten, forlenges fristen med 12 måneder. Elklagenemnda har fast praksis for at det ikke holder å gi opplysningene bare via en lenke.

Har du en avtale med bindingstid og sier den opp før tiden, kan leverandøren kreve dekket tapet sitt etter standard kraftleveringsavtale, ofte i form av et bruddgebyr. Men sier du opp fordi leverandøren har varslet prisøkning, er oppsigelsen kostnadsfri. Bindingstid og eventuelt bruddgebyr skal opplyses i markedsføringen av avtalen.

Stenging: fire ukers varsel og vern for liv og helse

Nettselskapet kan stenge strømmen bare ved vesentlig kontraktsbrudd fra deg, typisk når regninger ikke er betalt over tid. Reglene står i forbrukerkjøpsloven § 48 a og kan ikke fravikes:

• Du skal få skriftlig varsel først. Varselet skal si at strømmen ikke stenges hvis du betaler innen fire uker fra varselet ble sendt.
• Varselet skal be deg ta kontakt hvis stenging kan medføre fare, eller hvis du har innsigelser mot kravet, og opplyse om at du kan kontakte sosialtjenesten i Nav.
• Strømmen kan ikke stenges hvis det er fare for liv, helse eller betydelig skade på ting, eller hvis du har innsigelser som ikke er åpenbart grunnløse.
• Gir sosialtjenesten skriftlig beskjed innen fireukersfristen om at den tar ansvar for betalingen, kan strømmen ikke stenges.

Standardvilkårene for nettleie krever i tillegg at nettselskapet har forsøkt å kontakte deg personlig – ved oppmøte, telefon, SMS eller e-post – før stenging. Stengevarselet kan komme i samme brev som et purre- eller inkassovarsel, men det skal gå klart fram at det er et stengevarsel.

Nettselskapet kan kreve nødvendige kostnader for varsel, stenging og gjenåpning, men ikke hvis selskapet selv har brutt reglene. Er du uenig i størrelsen på gjenåpningsgebyret, er det RME som tar stilling til det, ifølge Elklagenemnda. Strømmen skal åpnes igjen når gjelden og kostnadene er betalt, eller når dere har inngått en nedbetalingsavtale.

Strømstønad 2026: 90 prosent over 77 øre

Alle husholdninger får strømstønad automatisk som fradrag på nettleien. I 2026 dekker staten 90 prosent av spotprisen over 77 øre per kWh (eks. mva), for de første 5 000 kWh per måned per målepunkt. Stønaden beregnes time for time i ditt prisområde.

Et regneeksempel: I en time der spotprisen er 127 øre eks. mva, er du 50 øre over terskelen. Stønaden blir 90 prosent av det, altså 45 øre eks. mva, eller 56,25 øre med 25 prosent mva. Du betaler selv 82 øre eks. mva for strømmen den timen, pluss påslag og nettleie. I timer der spotprisen er under 77 øre, får du ingen stønad.

Loven gir rett til strømstønad for husholdningsforbruk. Fritidsbolig er ikke nevnt der, mens Norgespris uttrykkelig også gjelder fritidsbolig. Er du uenig med nettselskapet om du har rett til stønad, kan du bringe saken inn for RME, som avgjør den ved enkeltvedtak. Elklagenemnda behandler ikke strømstøtte.

Norgespris: fast 40 øre – med binding

Norgespris er et alternativ til strømstønaden. Du ber nettselskapet om å delta, og for perioden 1. oktober 2025 til 31. desember 2026 er referanseprisen 40 øre per kWh eks. mva, 50 øre med 25 prosent mva. Ordningen gjelder også fritidsbolig.

Slik virker den: Hver time sammenlignes spotprisen med referanseprisen. Er spotprisen høyere, får du forskjellen tilbake. Er den lavere, må du betale forskjellen. Oppgjøret skjer via nettselskapet hver måned. Har du en vanlig spotprisavtale, betaler du dermed i praksis 40 øre pluss leverandørens påslag, uansett hva spotprisen er. Norgespris gjelder for inntil 5 000 kWh i måneden for husholdninger og 1 000 kWh for fritidsboliger.

Før du velger, bør du ha med deg dette:

• Du er bundet ut prisperioden. Loven sier at målepunktet bindes ut perioden når du har valgt Norgespris (§ 8). Du kan ikke hoppe tilbake til strømstønad fordi spotprisen faller.
• Du mister strømstønaden så lenge du har Norgespris. De to kan ikke kombineres på samme målepunkt.
• Du betaler i billige perioder. Er spotprisen 15 øre en sommermåned, betaler du 25 øre eks. mva per kWh til ordningen. Norgespris er forsikring mot høye priser, ikke en garanti for lavest mulig regning.

Har du fastprisavtale med leverandøren, bør du regne nøye før du velger Norgespris. Oppgjøret tar utgangspunkt i spotprisen, ikke i den prisen du faktisk betaler. Referanseprisen for 2027 fastsettes i forskrift.

Feil på måleren og etterfakturering

Mistenker du at måleren viser feil, kan du kreve kontroll. Den som ber om kontrollen, betaler for den – men viser kontrollen større avvik enn regelverket tillater, betaler nettselskapet. Har selskapet fakturert for lite og vil kreve etterbetaling, kan det ifølge Elklagenemnda ikke gjøre det hvis du har vært i aktsom god tro, og etteroppgjør kan etter nemndas praksis bare kreves for forbruk mindre enn seks måneder tilbake i tid. Hvordan du går fram med en konkret faktura, står i hvordan klage på strømregningen.

Slik klager du

Klag først skriftlig til riktig selskap, og ta vare på svaret. Blir dere ikke enige, kan du gå videre til Elklagenemnda, som behandler saker mot både nettselskap og kraftleverandør. Alle selskaper med omsetningskonsesjon og forbrukerkunder er tilknyttet nemnda.

• Pris: Gratis for deg.
• Frist: Ett år etter at du sendte den skriftlige klagen til selskapet.
• Hva nemnda ikke tar: Rene prisspørsmål, strømstøtte, klager på selskaper som bare formidler strømavtaler, og fjernvarme uten at leverandøren samtykker.
• Mens saken pågår: Et omtvistet krav skal ikke sendes til inkasso, men forsinkelsesrenten løper som hovedregel videre.

Det siste punktet er viktig. Er du uenig i bare en del av regningen, betal den delen du ikke bestrider. Da risikerer du ikke forsinkelsesrente på hele beløpet om du taper. Kommer et omtvistet strømkrav likevel til inkasso, er det Finansklagenemnda som tar stilling til inkassoskikken – se klage på inkassokrav.

Klagen til Elklagenemnda avbryter foreldelse, og saken kan normalt ikke bringes inn for domstolene mens den er der. Forbrukerklageutvalget behandler ikke kjøp av elektrisk energi, så for strøm er Elklagenemnda den ordinære klageveien før forliksrådet. Tips om hvordan du formulerer klagen, finner du i slik skriver du en god klage.